Jeg stemmer det jeg alltid har stemt.

Hver gang jeg ser denne kampanjen så blir jeg provosert. Og jeg blir i alle fall provosert når jeg hører det blir sagt. Hva i himmelens navn er det slags argument? For meg mangler det fullstendig både substans og mening. Å stemme det jeg alltid har stemt på grunn av vane, kunne aldri ha ramlet meg inn.

Jeg er ikke spesielt politisk. I alle fall ikke partipolitisk. Det kan jeg ikke påstå. «Jeg er ikke så opptatt av politikk, jeg». Er det mange som argumenterer.

Vel. Prøv denne: Jeg er arbeidstaker. Derav opptatt av forhold og rettigheter i arbeidslivet. Jeg er studentmamma. Dermed opptatt av studenthverdag og studentøkonomi. Jeg har «voksne» foreldre og jobber med unger. Dermed er jeg opptatt av omsorg for folk i alle aldre. Jeg bor på bygda, men 4 meter fra trafikkert vei. Dermed er jeg opptatt av samferdselspolitikk. Jeg er varig syk. Dermed er jeg opptatt av velferd. Jeg betaler skatt. Dermed er jeg opptatt av skattepolitikk og hva skattepenga mine brukes til. Jeg spiser mat. Dermed er jeg opptatt av matproduksjon og matsikkerhet.

I år har jeg lest partiprogram og fulgt med i skrevne media for å danne meg et bilde av hvem som appellerer mest til meg og mitt liv. Jeg har bevisst styrt unna alle såkalte «partilederdebatter» og slikt da jeg opplever det som sirkus. Jeg vil lese svart på hvitt hva det enkelte partiet vil i saker jeg er opptatt av. Og er ikke så opptatt av hvem som «vinner» debattprogram på tv. Jeg stemmer på den som vil bidra til å dra samfunnet i den retningen som jeg syns vi skal. Hvem det blir? Jeg har ikke bestemt meg enda. Men jeg vet hvilken retning stemmen min IKKE går.

Jeg er opptatt av mye og mangt. Alt dette er saker som politikerne skal bestemme over. De skal bestemme hvilken vei samfunnet vårt skal gå og hva vi skal prioritere i disse sakene. Og jeg, jeg har makten i mine hender til å bestemme hvem av dem som skal være med å avgjøre dette. Jeg kan stemme på eller la være å stemme på politikere til å styre. Men jeg kan rett og slett ikke la være å stemme. Det vil gi en halv stemme til de jeg ikke heier på. Eller ei hel. Like lite som jeg kunne tenke meg «å stemme det jeg alltid har stemt». Det ville i så fall vært utfordrende. For det har variert gjennom åra.

Stem du også! Du er avhengig av samfunnet og samfunnet av deg! Enten du vil eller ikke.

Er jeg politisk interessert som maser sånn? Politisk, ja. Partipolitisk, not so much!

Er du katt kan du gjerne ligge på sofaen som “sofavelger”. Hvis ikke: Stem!

Ingen sofavelger å se her…

3 tips som gjør en forskjell.

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Vi skal ikke alle stå på barrikadene, selv om mange av de som gjør det og virkelig står opp for det de brenner for, imponerer meg. Men vi kan alle gjøre litt. I dag kan du:

  1. Si noe hyggelig til andre. Har du ingen å snakke med, send en melding eller ring noen.
  2. Smile til noen du møter på din vei. Møter du ingen, så smil til deg sjøl i speilet.
  3. Gjør noe fint for deg sjøl. Lag deg en god kopp te. Lukt på en blomst, les en bok eller gå en tur om det er det du har lyst til. Når du tar vare på deg sjøl får du større overskudd til å være trivelig mot andre også.

Det skal ikke så mye til. For deg sjøl og andre. Kanskje smilet ditt redder dagen for den du møter? Kanskje ordene dine treffer hjertet til mottakeren? Kanskje den tekoppen var akkurat det du trengte i dag?

I dag har jeg drukket te og sendt melding. Jeg har smilt til katta og sagt hyggelige ting til ham. Det er mitt lille bidrag så langt. Meningsfullt for akkurat han og meg. Ikke noe å få hverken medalje eller applaus for. Men nok akkurat i dag.

Du kan utgjøre en forskjell. Du betyr noe. Du kan redde noens dag. DET er barrikaden sin det!

Denne er til deg fra meg. Og disse lukter så godt at blogg med lukt faktisk kunne vært en ide 😉

“Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe” – er sitert Gunhild Stordalen.

Norges smarteste mann?

Jeg må ærlig innrømme at jeg lar meg imponere av smarte folk, talentfulle folk, dyktige folk og kreative folk. Uansett alder, legning og kjønn. Folk er folk. Men noen ganger er det enkelte som imponerer mer enn normalt. Og mer enn andre. De har en viss x-faktor. Det kan være profilerte folk som har en stemme som blir hørt i media, det kan være et barn jeg er sammen med, eller det kan være en helt vanlig blogger på 83. plass på topplista som skriver noe som fester seg. Noe som gir gjenklang.

De som har løst verdensproblemer over et glass eller to med vin sammen med meg har hørt om denne x-faktoren som jeg stadig messer om. Det er diskusjonen som kommer når vi er ferdige med å diskutere sexy menn. Sånn som Aksel Lund Svindal og Sean Connery….førstnevnte er visst heller ikke tapt bak ei vogn intelligensmessig, som det heter. Han andre vet jeg ikke så mye mer om enn det jeg har sett på film…

Lenge har jeg hevdet at Jo Nesbø innehar toppen av pallen her i landet. Når du både kan skrive, synge, og ikke minst uttale deg både intelligent og overraskende om dette og hint av viktige og mindre viktige saker, ja da lar jeg meg impregnere. Fysisk så virker han visst også. Klatring er visst greia.

Jeg imponeres av damer også, altså. Og unger og ungdommer. Ikke bare av karer på over 60 som skriver og synger…Men akkurat her og nå er det altså snakk om mannfolk. Marco Elsafadi og Leif Olav Alnes er også på lista. Lista over gutter som på hvert sitt område sier noe om verdier, holdninger og innfallsvinkler som appellerer til meg. Han er ikke så verst, småbrukeren heller, altså. I alle fall ikke innimellom.

Akkurat nå lurer jeg faktisk på om den førsteplassen er i ferd med å bli utfordret. Jeg har lenge fulgt med på en viss leges innlegg på instagram, blant annet. Og jeg imponeres. Av evnen til å sette tydelige ord på saker og en moralsk integritet som virker å være både sterk, tolerant og full av sunt vett. Han har mye fornuftig for seg han, Kaveh Rashidi. Interessant fyr.

Bilde: fagbladetjournalen.no

Les blant annet her om hva han sa til ferske studenter under studieoppstart nå i august:

http://www.dagsavisen.no/debatt/2021/08/19/kjaere-student-loft-blikket/

Den satt! Jeg kunne ikke være mer enig. Vi er alle forskjellige. Vi har ulikt utgangspunkt og vi liker ulike ting. For noen koster det mer det som er lett for andre. Og det er plass til alle. Takk, Kaveh Rashidi, for at du setter kloke ord på det!

Og du, kjære leser: dette er på ingen måte forsøk på en komplett oppramsing eller blind hyllest til mannfolk som har fått god plass i media i det siste…det er folk som “ingen” kjenner som glitrer med sine innspill rett som det er. Men dr Rashidi syns jeg det er riktig å gi oppmerksomhet til. I motsetning til en del andre som får plass i media!

4 ønsker på fredag den 13.

Jeg ønsker at alle barn som skal begynne i barnehagen og mammaene og pappaene deres får en trygg og god oppstart i barnehagen.

Jeg ønsker at alle barn som skal begynne på skolen eller på ny skole og mammaene og pappaene deres får en trygg og god oppstart på skolen sin.

Jeg ønsker at alle studenter som starter studietida for første gang eller går på et nytt semester får en givende og så normal oppstart som mulig. Og at de kan gå på fysiske forelesninger, treffes i lærerike grupper og danne nye kontakter i spennende kollokviegrupper.

Jeg ønsker at vi kan beholde grønt nivå over alt og for alltid!

Denne gjengen har i dag forberedt et forsterket og tilpasset «grønt nivå» for oppstart av nytt barnehageår på mandag. Vi trosset fredag den 13. og dro til skogs for å planlegge, konkretisere visjon, reflektere og avklare forventninger og rammer. Det er sååå mye enklere når vi kan være sammen om det og samarbeide for fullt. Vi heier på grønt! Og vi gleder oss til å treffe alle på mandag!

 

En planleggingsdag kan gjøre enhver av oss ganske “kokt” i  hodet. De diffuse hodene på bildet er derimot kun redigert….bildet er tatt tidlig på dagen…

10 år.

10 år har gått siden det verste skjedde. Et jubileum som ikke skal feires. Ingen ulykke, men en person som tok et valg på grunn av sin ideologi. I dag skal jeg bruke noen minutter til å minnes og tenke. Jeg skal tenke på hvor heldig jeg er som har ei datter som får lov til å være student og får lov til å møte livet som ung voksen. Hun var 12 år i 2011. Så vidt litt yngre enn de som ikke er så heldige. Hun gikk i rosetog sammen med mora si og bestemora si i etterkant. Hva annet kunne vi gjøre?

I dag lover jeg meg selv at jeg skal bli enda flinkere til å si imot. Si imot om noen har meninger eller forfekter et syn som jeg opplever som radikalisert eller moralsk på villspor. Være tydelig og vise klart hva jeg syns er innafor og hva jeg syns er forkastelig.

Ellers skal jeg leve livet. Hva annet kan jeg gjøre?

Bilde: Bestseedsonline

6 unnskyldninger for ikke å skrive blogg.

Den er ikke nedlagt. Bloggen altså. Den har bare ferie. En dag eller to eller tre innimellom.

Blogg fordrer tid for meg selv. På rehabiliteringssenter kan jeg rydde meg en del av det. Dermed ble det innlegg stadig vekk i forrige uke. Etter hjemkomst har det i grunn gått slag i slag. Gullbryllupsfeiring og feriering med familiebesøk fra andre landsdeler gir et annet fokus. Dermed har det blitt litt bloggferie.

Feriesysler som ikke har havnet på bloggen, enda, de siste dagene er da:

  1. Bueskyting. Både kurs og turnering. Katta forsøkte å bidra som levende blink. Heldigvis var det mange til å lokke og jage…
  2. Bading ved innlandshavet. Skikkelig sommerstemning med et par timer på stranda. Et par timer er omtrent det jeg orker. Både fysisk og mentalt. Men veldig deilig da.
  3. Skogstur med bålkaffe, firhjulingkjøring og kanelsnurrer. Veldig trivelig. Så trivelig at til og med katta ble med. At leteaksjon og intens lokking måtte til for å få han med hjem får gå. Da var’n rolig resten av dagen i alle fall.
  4. Grilling, grilling og mer grilling. Her har blitt grillet svinefilet, pølser, tomahawk, kylling, burger, koteletter ….det meste som lever over vann. At tilbehøret stort sett kommer fra egen potetåker, drivhus og kjøkkenhage er bare stas.
  5. Drinker og hjemmebrygg. Både småbruker og nevø viser seg å ha teft for å blande gode sommerdrinker. Både med agurk fra drivhuset og mynte fra blomsterbedet. Og når lillebror kommer og tilfører sin irish coffee-spesial til drinkkartet blir det enda bedre. Det har visst gått en og annen selvbrygget ale og ipa også.
  6. Kaffe og is og litt stuntshopping på lokal gårdsbutikk med vidunderlig utsikt. Shopping er ellers å betrakte som straff. Men på lokale, små og spennende nisjebutikker kan det faktisk være både gøy og interessant.

 

 

Indianarane kjem.

 

 

Bade.

Skogstur både for de som ville og de andre som ble med…

Som alle vet: det gjelder å ha mest mulig mat i munnen når bildet blir tatt.

Mojitoen, jeg mener mynten, vokser frodig for tida.

Kaffestopp og shopping etter bading. For lokalkjente: ja vi tok den speilvendte varianten.

Både gullbryllupsfeiring og klatring i trær har vært nevnt men utover det har gode skravlestunder og sene kvelder med solnedgang og god temperatur skjøvet blogging ut i kategorien «ikke prioritert». Er det ferie så er det ferie!

Ingen vaksine på meg…

Endelig kom den etterlengtede sms-en fra helseboka og kommunen. Det er endelig min tur og jeg kan logge meg inn og bestille vaksinering. Eller….

Vent litt. Her blir det ingen vaksine, nei. Siden denne kroppen er så heldig å ha fått innvilget mer utredning av diverse plager og symptomer. Noe som medfølger både karantene og innleggelse i sommer så blir det ingen vaksine NÅ. Enda så fælt som jeg har venta!

Sånn kan det gå når de underliggende sykdommene er «feil» i forhold til køa. Alt for ung og sprek, med andre ord. Heldigvis sier jeg. Så dumt har jeg også fått høre. Selv om mitt forhold til kø mildt sagt er anstrengt. Jeg liker det ikke. Men jeg sprenger ikke i køer, altså. Unntatt i barkøer.

Jeg er glad jeg skal utredes. Og jeg er glad fornuftige folk har fått vaksinekøer og systemer til å virke. Dere har gjort og gjør en kjempejobb. Hurra for dere!

Det blir min tur. Det stikket kommer når det kommer. Jeg er frisk nok til å vente. Har god plass og er grisegod på sosial distanse….hau. Jeg skal bare utredes litt opp og ned og i mente først. Og har jeg flaks så finner de ikke noe som hindrer meg fra et lite skudd phizer utpå sommeren.

Kø. Jeg kommer sikkert til å skrive mer om utredning og hva og hvorfor senere. Når jeg orker. Men jeg er vel stort sett omtrent like stiv og lite fleksibel i skrotten som denne gjengen, det kan sies…

 

 

Dråpen som fikk det til å renne over!

http://www.nrk.no/norge/regjeringa-vil-prioritere-laerarar-og-tilsette-i-barnehagar-i-vaksinekoen-1.15548468

Dette er så provoserende at jeg har ikke ord! Jeg leser i ei overskrift at lærerne jubler. Jeg kjenner overhodet ikke noe behov for å rope hurra. Hvor lenge har vi etterlyst dette? Til og med FHI reagerte allerede i april. Hadde vi i barnehage og skole jobbet og reagert like sakte som kunnskapsministeren her, så hadde vi fortsatt holdt på med julegrøt på denne tida….

Til og med jeg som er både blond og barnehagelærer klarer å regne ut at det er mer enn 12 uker til 1.august da barnehagen «min» åpner etter to uker sommerstengt. Selv om jeg skulle få første dose i morgen så blir det oktober før jeg kan regnes som fullvaksinert.

Det er for sent, Guri! Kanskje klarer AS Norge å tilby alle barnehageansatte første dose til august starter. For alle barn og foreldre og for kontinuiteten og stabiliteten i barnehagen så håper jeg det.

Stemmen min går fortsatt til noen andre! Det håper jeg din også gjør, kjære leser.

Barnehagelærer som IKKE jubler for kunnskapsministeren, men for noe helt annet!

 

 

Jadda! Klokket inn på 9000 meter!

Det gikk!

Ikke vet jeg helt hva som skjedde, men resultatet ble måloppnåelse nummer to på tre dager! Akkurat nå går jeg rundt i en slags småforvirret fornøyd-rus og kjenner på at dette faktisk var mer enn jeg trodde bodde i denna skrotten for tida. Ni kilometer er minst fem kilometer lenger enn jeg har maktet på lenge… Her må reflekteres over en god del greier…når euforien har lagt seg!

Målet for dagen ble altså nådd, ganske så mye enklere enn forventet også. Den karamellen skal suttes på minst et par dager, tenker jeg. Foreløpig har premien vært ei brødskive med baconost og en sjokoladekjeks…

En oppgradering er underveis 😉 Når sherpaen våkner etter en ekstremt velfjortjent powernap!

Kjerringa med staven gikk ikke over bekken etter vann i dag. Men hun krysset en del bekker for å komme til fossen, det gjorde a…

Og på tilbaketuren kjente både sherpa og friluftsheidi seg så gærne at de la turen oppom en topp…helt drøyt, men mulig!

Tre tanker på en fredagskveld.

En.

I går leste jeg metteJosteinsdatter sine tanker og refleksjoner om mestring. De som kjenner meg i jobb vet at akkurat mestring er et veldig viktig begrep for meg. Og det Mette skrev…det kunne handlet om meg. Jeg kjenner meg igjen i alt. Fra turglede, tårer, frustrasjon og til mestring. Takk for fin beskrivelse av akkurat hvordan det oppleves, Mette. Les innlegget her:

balanse, svimmelhet, tårer og mestring…

I dag klarte jeg 6 timer på jobb. Det ga meg mestring.

 

To.

Dagen i dag har gitt meg en påminning om hvor ulik verden vi lever i ut i fra hvilket ståsted vi har. I min hverdag diskuteres det om vi kan ha sommeravslutning for skolestarterne i barnehagen med en eller to foreldre, eller om alt må avlyses. Utendørs altså. Korona, selvfølgelig. Og fryktelig kjedelig for de familiene der de må trekke lodd om mamma eller pappa får lov til å være med… Jeg vet at jeg hadde blitt lei meg om jeg tapte loddtrekningen og måtte bli igjen hjemme. Mens andre står i bilkø på grensa og er forbanna fordi koronatest og papirsjekk ved innreise tar tid.

 

Tre.

Jeg har fått meg en favorittsau. Jeg liker ull. Såpass godt at hele året er ullsesong for meg. Jeg liker lammestek og fårefilet også. Og fårikål. Jeg er derimot ikke så glad i innpåslitne sauer når jeg skal overnatte til skogs og jeg direkte misliker sauebæsj i gapahuker og rundt bålplasser. Men denne var ganske sjarmerende.

 

Jeg ønsker alle ei god helg. Uansett om du skal på harrytur eller fordele sommeravslutning på «rettferdig» vis. Jeg håper på glede og mestring for alle. Sjøl lader jeg opp til mestring til fjells over helga. Og en sommeravslutning eller to om det er plass til meg. Fortsatt uvaksinert, men like blid!