Hver gang jeg ser denne kampanjen så blir jeg provosert. Og jeg blir i alle fall provosert når jeg hører det blir sagt. Hva i himmelens navn er det slags argument? For meg mangler det fullstendig både substans og mening. Å stemme det jeg alltid har stemt på grunn av vane, kunne aldri ha ramlet meg inn.
Jeg er ikke spesielt politisk. I alle fall ikke partipolitisk. Det kan jeg ikke påstå. «Jeg er ikke så opptatt av politikk, jeg». Er det mange som argumenterer.
Vel. Prøv denne: Jeg er arbeidstaker. Derav opptatt av forhold og rettigheter i arbeidslivet. Jeg er studentmamma. Dermed opptatt av studenthverdag og studentøkonomi. Jeg har «voksne» foreldre og jobber med unger. Dermed er jeg opptatt av omsorg for folk i alle aldre. Jeg bor på bygda, men 4 meter fra trafikkert vei. Dermed er jeg opptatt av samferdselspolitikk. Jeg er varig syk. Dermed er jeg opptatt av velferd. Jeg betaler skatt. Dermed er jeg opptatt av skattepolitikk og hva skattepenga mine brukes til. Jeg spiser mat. Dermed er jeg opptatt av matproduksjon og matsikkerhet.
I år har jeg lest partiprogram og fulgt med i skrevne media for å danne meg et bilde av hvem som appellerer mest til meg og mitt liv. Jeg har bevisst styrt unna alle såkalte «partilederdebatter» og slikt da jeg opplever det som sirkus. Jeg vil lese svart på hvitt hva det enkelte partiet vil i saker jeg er opptatt av. Og er ikke så opptatt av hvem som «vinner» debattprogram på tv. Jeg stemmer på den som vil bidra til å dra samfunnet i den retningen som jeg syns vi skal. Hvem det blir? Jeg har ikke bestemt meg enda. Men jeg vet hvilken retning stemmen min IKKE går.
Jeg er opptatt av mye og mangt. Alt dette er saker som politikerne skal bestemme over. De skal bestemme hvilken vei samfunnet vårt skal gå og hva vi skal prioritere i disse sakene. Og jeg, jeg har makten i mine hender til å bestemme hvem av dem som skal være med å avgjøre dette. Jeg kan stemme på eller la være å stemme på politikere til å styre. Men jeg kan rett og slett ikke la være å stemme. Det vil gi en halv stemme til de jeg ikke heier på. Eller ei hel. Like lite som jeg kunne tenke meg «å stemme det jeg alltid har stemt». Det ville i så fall vært utfordrende. For det har variert gjennom åra.
Stem du også! Du er avhengig av samfunnet og samfunnet av deg! Enten du vil eller ikke.
Er jeg politisk interessert som maser sånn? Politisk, ja. Partipolitisk, not so much!
Ja, bruk stemmeretten, folkens.
Politikk handler jo om hvilken retning vi vil at samfunnet vårt skal utvikle seg. Demokrati er at det utvikler seg i den retningen flertallet ønsker.
Jeg er jo politisk aktiv, og det er fordi jeg ønsker å ha en påvirkningsmakt på hvordan samfunnet utvikler seg. Være med å påvirke så godt jeg kan.
Engasjement på alle nivåer er bra👍
Jeg har også alltid stemt, mitt sterkeste argument er at om en ikke stemmer, så kan man faktisk ikke klage på noe.
Nei, ikke sant🙂
Jeg har avgitt min stemme og da føler jeg at jeg har bidratt noe:)
Så får jeg bare prøve å være virksom der kroppen og helsen min strekker til.
Lykke til med deg:)
Bra jobba!
Jeg har stemt. Og det tenker jeg er viktig, uansett hvilken grunn man har for sitt valg. Man må få plukket ut de som er MINST ille til å styre oss. Jeg liker at vi får noen inn på stortinget innimellom som er rebeller og røsker litt i gamle mønstre. Jeg liker at man har muligheten til å påvirke NOE i det minste. Så stemme må man 🙂
Enig. Blir spennende å se når “fasiten” kommer.