Når temaet i frodiths oktoberlek i dag er vinduer,

“Høstlek med Frodith”- Utfordring

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

så får jeg masse assosiasjoner. Nærliggende er det å tenke på windows – som benyttes i dette øyeblikk. En annen flyktig tanke er at vinuene i huset her så definitivt skulle vært pusset. Det blir en annen gang!

Så var det det med vindusplass. Lurer på om avleggeren som kom med toget, æææææ jug; buss for tog i dag. Det var lite folk på bussen så jeg tipper hun hadde vindusplass.

I et vindu kan man oppleve både innsikt og utsikt. Det kan være et vindu mot verden. Et sted vi kan sitte og betrakte det som foregår på utsida. Eller vi kan stå utafor og kikke inn. Kanskje lengte både ut og inn?

Jeg er glad i vinduer med utsikt. Jeg liker jo best å være på utsida av vinduet, egentlig. Og det bærer bildearkivet preg av. Om jeg er på innsida så er utsikten gjennom vinduene som regel dokumentert. I alle fall dersom jeg finner utsikten interessant. Jeg velger ofte vindusplass. Rett og slett fordi jeg kjenner at utsikt kan hjelpe meg å få innsikt.

Fra mitt eget vindu kan jeg oppleve denne utsikten. Over både drivhus og verden.

Utsikt over vann er best.

Det går an å stå på utsida og kikke inn også.

En gapahuk i en gammel kjeller – med vindu og utsikt.

Perfekt utsikt til turplanlegging. Her var det innsikt nok til å holde seg unna toppene i bakgrunnen. Blant annet.

Dagens utfordring i frodiths oktoberlek handlet om dører.

“Høstlek med Frodith”- Utfordring

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Og da måtte jeg jo «reise» tilbake til Funchal på Madeira.

Rua Santa Maria var lenge et sted for Madeiras akterutseilte matroser og lyssky aktiviteter. I dag er gaten full av små barer og restauranter og framstår både trendy og attraktiv. Da avleggeren og jeg besøkte byen i mars, så måtte vi selvfølgelig ta gata med de hundre dørene i øyesyn.

Gatekunsten, som ved første øyekast ser tilfeldig ut, ble iverksatt av tidligere kulturminister João Carlos Abreu i 2010. Kunstprosjektet “Åpne dører”, der lokale kunstnere fikk utsmykke de gamle, falleferdige inngangsportalene i Rua Santa Maria forvandlet bydelen fra gammeldags til trendy på en, to, tre. Både abstrakt og figurativ kunst pryder portalene. En havfrue her, et fargerikt kart der.

Jeg telte aldri om det virkelig var hundre dører. Men at de var flotte var det ingen tvil om. Og forskjellige. Her er noen av dem:

Kilde og de to siste bildene: bortebest.no

Vi har kommet til dag fire i frodiths oktoberlek. Utfordringen er å ta bilde og eventuelt skrive om «husker».

“Høstlek med Frodith”- Utfordring

Mitt «favoritthuskebilde» havner derfor på blogg. På bildet husker min bestemor og bestefar mens de poserer for fotografen. Om jeg ikke tar helt feil så foregår huskinga en eller annen gang på slutten av 40-tallet. De huskende ungdommene var gift i 68 år. I dag fins de ikke mer.

Men bildet minner meg om å huske. Både om jeg finner ei huske i en park eller mellom to trær eller i overført betydning. Det er mange minner å huske på. Disse to er del av mange og manges.

Neste gang jeg går forbi ei huske skal jeg huske!

Lykken er å nærme seg brua

og forstå at vi er på riktig vei

og at vi nærmer oss.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Godt å få det bekreftet

og ingen vits i å vasse denne gangen.

Andre steder hadde noen glemt konseptet bru.

Lykken er å sitte

på brua

sammen med en venn

og kaste stein

eller pinner

eller ei fiskestang

med dupp

uten krok.

Ned i vannet.

Ingen vits i å styre med noe annet.

Verden går sin gang

og vi har ei bru

og kan gå til andre siden

om vi vil.

Bru. Eller broer, som er dagens utfordring i frodiths høstlek. Se her:

“Høstlek med Frodith”- Utfordring

.

Gårsdagen ble en sånn dag. En dag med mye tid i horisontalen, og der den eneste turen ut døra var tur retur postkassa. Slett ikke verst, det er vel sånn omkring femti meter dit… Men det var sol og det meste av den horisontale virksomheten kunne gjennomføres på den innglassede balkongen.

I dag, derimot, var formen bedre. «Bakkeintervall» foreslo småbrukeren da. Kjempeforslag! Men jaja. Det er jo relativt effektiv trening da. Spesielt for slike som meg som går med staver. Heldigvis planla han ikke så mange, og dessuten hadde han både kaffevann og kanelsnurrer i sekken. Så da vi bare fikk hentet alt vi hadde glemt så ble det bittelitt bakkeintervall og myyyye bål! Akkurat en passe porsjon for den som må leve «livet i små porsjoner».

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Junikveld.

Vi sitter i slørblå junikveld

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

og svaler oss ute på trammen.

Og alt vi ser på har dobbelt liv,

fordi vi sanser det sammen.

Se – skogsjøen ligger og

skinner rødt

av sunkne solefalls-riker.

Og blankt som en ting av

gammelt sølv

er skriket som lommen skriker.

Og heggen ved grinda brenner

så stilt

av nykveikte blomsterkvaster.

Nå skjelver de kvitt i et pust av

vind,

• det er som noe haster…

Å, flytt deg nærmere inn til meg

her på kjøkkentrammen!

Den er så svinnende kort den

stund

vi mennesker er sammen.

Hans Børli

Mitt svar på frodith sin fotoutfordring;

“Høstlek med Frodith”- er du med?

Bildet av trappa er tatt på Oppistun Børli, Hans Børli sitt barndomshjem i Eidskog. Jeg ser for meg at dette er kjøkkentrammen han beskriver i diktet. Huset er borte, da det brant i 1969. Bare kjøkkentrappa står igjen. Den kalte Hans Børli for sitt «alter». Det vokser markjordbær mellom trinnene.

To år på rad har jeg hatt gleden av å tilbringe et par dager her mens småbrukeren har drevet restaurering av bygninger som fortsatt står. Et magisk sted med helt spesiell stemning. Det er fint å sitte der på trammen og kikke ut over vatnet Børen, slik Hans helt sikkert gjorde mange ganger.

Kilder:

kongsvingerregionen.no

hansborli.no

Det er høstlek med frodith. Det vil si fotoutfordring på blogg. Her:

“Høstlek med Frodith”- er du med?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Her er mitt “benkeforslag”:

I oktober skal vi gå en fantasillion skritt. Eller 310 000 skritt. 10 000 om dagen. MS-forbundet i Norge arrangerer en innsamlingsaksjon der målet er å samle inn penger til forskning på multippel sklerose – for en verden uten MS. På veien går vi som er med på aksjonen med t-skjorter der saken promoteres og mange har opprettet innsamlingsaksjoner på facebook eller spleis.

Jeg går. Og sykler. Men har ingen planer om å gå hverken trehundreogtitusen eller en fantasillion skritt. MEN, jeg skal ut hver dag. En liten tur i frisk luft hver eneste oktoberdag er mitt mål denne gangen. For målene må tilpasses. Og det kan jo ikke dreie seg om å komme seg til toppen av Glittertind hver gang. Og jeg går med t-skjorta. Utapå jakka en del. Og det legger jo alle ekorn og all trost jeg møter i skogen merke til, ikke sant😊?

Jeg kjenner at det ikke passer for meg å opprette egen innsamlingsaksjon denne gangen. Jeg tenker at jeg «brukte opp» både nettverket og treffpunkter i Glittertind-spleisen jeg kjørte i august.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

MEN: den som føler seg kallet, om ikke akkurat til å støtte saken med en fantasillion penger eller skritt har fortsatt muligheten! Vipps til 22127 og merk innbetalingen med «Gå 310 000 skritt i oktober» og gjerne med mitt navn. Da kommer pengene til rett konto og blir brukt til å skape gode møteplasser, støtte til forskning, politisk arbeid og andre tiltak som vil gjøre livet til mennesker, som meg, med MS og deres pårørende bedre.

Jeg har ikke gått en fantasillion skritt i dag. Ikke 10 000 heller, men jeg har nådd mitt mål: jeg har vært ute! På tur. I skogen.

Jeg slapp ut igjen fra kreftenheten på sykehuset rimelig greit i dag. De fleste av de siste ukenes tester var bestått og jeg fikk nye tre måneder «pause» før neste runde. Det skal riktignok fjernes enda en «flekk» med antatt basalcellekarsinom, hudkreft som ikke sprer seg til lymfer, blod og andre kroppsdeler, men det er jo knapt nok en bagatell. Noe vi nevner i en bisetning. Og i og med at jeg gjorde det samme i april, så vet jeg at det er gjort på et kvarters tid og ei ukes tid med vanntett plaster.

Slikt noe må jo feires! Jeg var fysen på kake, men gadd ikke reise innom butikken. Og bake gadd jeg i alle fall ikke! Dermed ble det sykkeltur med innlagt sjokoladepause. Og BADING! Jeg kan ikke tenke meg noen bedre markering enn et forfriskende bad i oktober! Heheeee…

Det skal sies at før denne runden undersøkelser så har jeg hatt en for meg uvanlig irrasjonell nervøsitet som jeg ikke har hatt de tidligere rundene. Det er ingen grunn til at bekymringen skulle være større nå enn de andre gangene, men direkte logisk kan jeg jo ikke alltid regne med at psyken oppfører seg. Irrasjonelt flaksende mellom tilsynelatende likegyldighet, fullstendig avslappethet og tilløp til panikk. For det meste ganske pragmatisk.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Mange vil kalle feiringen, i alle fall badingen, rimelig irrasjonell også. Galskap, skrev avleggeren på melding. Men for meg er jo det hele ganske rasjonelt. Bading er gøy. Det er og gjør godt. Og det er jo noe jeg velger å gjøre rett som det er. Så det er definitivt rasjonelt for en som kjenner at det er viktig å gjøre det man har lyst til. NÅ.

Så dermed ble feiring med et bad helt rasjonelt en torsdag den 5. oktober.

Ny følger på instagram i dag…jeg tar det som et godt tegn jeg, William😉

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler