Jeg slapp ut igjen fra kreftenheten på sykehuset rimelig greit i dag. De fleste av de siste ukenes tester var bestått og jeg fikk nye tre måneder «pause» før neste runde. Det skal riktignok fjernes enda en «flekk» med antatt basalcellekarsinom, hudkreft som ikke sprer seg til lymfer, blod og andre kroppsdeler, men det er jo knapt nok en bagatell. Noe vi nevner i en bisetning. Og i og med at jeg gjorde det samme i april, så vet jeg at det er gjort på et kvarters tid og ei ukes tid med vanntett plaster.

Slikt noe må jo feires! Jeg var fysen på kake, men gadd ikke reise innom butikken. Og bake gadd jeg i alle fall ikke! Dermed ble det sykkeltur med innlagt sjokoladepause. Og BADING! Jeg kan ikke tenke meg noen bedre markering enn et forfriskende bad i oktober! Heheeee…

Det skal sies at før denne runden undersøkelser så har jeg hatt en for meg uvanlig irrasjonell nervøsitet som jeg ikke har hatt de tidligere rundene. Det er ingen grunn til at bekymringen skulle være større nå enn de andre gangene, men direkte logisk kan jeg jo ikke alltid regne med at psyken oppfører seg. Irrasjonelt flaksende mellom tilsynelatende likegyldighet, fullstendig avslappethet og tilløp til panikk. For det meste ganske pragmatisk.

Mange vil kalle feiringen, i alle fall badingen, rimelig irrasjonell også. Galskap, skrev avleggeren på melding. Men for meg er jo det hele ganske rasjonelt. Bading er gøy. Det er og gjør godt. Og det er jo noe jeg velger å gjøre rett som det er. Så det er definitivt rasjonelt for en som kjenner at det er viktig å gjøre det man har lyst til. NÅ.

Så dermed ble feiring med et bad helt rasjonelt en torsdag den 5. oktober.