Junikveld.

Vi sitter i slørblå junikveld

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

og svaler oss ute på trammen.

Og alt vi ser på har dobbelt liv,

fordi vi sanser det sammen.

Se – skogsjøen ligger og

skinner rødt

av sunkne solefalls-riker.

Og blankt som en ting av

gammelt sølv

er skriket som lommen skriker.

Og heggen ved grinda brenner

så stilt

av nykveikte blomsterkvaster.

Nå skjelver de kvitt i et pust av

vind,

• det er som noe haster…

Å, flytt deg nærmere inn til meg

her på kjøkkentrammen!

Den er så svinnende kort den

stund

vi mennesker er sammen.

Hans Børli

Mitt svar på frodith sin fotoutfordring;

“Høstlek med Frodith”- er du med?

Bildet av trappa er tatt på Oppistun Børli, Hans Børli sitt barndomshjem i Eidskog. Jeg ser for meg at dette er kjøkkentrammen han beskriver i diktet. Huset er borte, da det brant i 1969. Bare kjøkkentrappa står igjen. Den kalte Hans Børli for sitt «alter». Det vokser markjordbær mellom trinnene.

To år på rad har jeg hatt gleden av å tilbringe et par dager her mens småbrukeren har drevet restaurering av bygninger som fortsatt står. Et magisk sted med helt spesiell stemning. Det er fint å sitte der på trammen og kikke ut over vatnet Børen, slik Hans helt sikkert gjorde mange ganger.

Kilder:

kongsvingerregionen.no

hansborli.no