«Har du kommet i gi-faen-alderen», spurte en kompis for et par år siden. Jeg tipper det var omkring den tida jeg fylte 50 eller noe. Så litt mer enn et par år, da… Jeg syns jeg husker at jeg benektet det. Helt fullstendig uforfengelig var jeg da ikke, kan du skjønne. Og jeg er jo fortsatt ikke det.
MEN; på et område kjenner jeg at jeg nok nærmer meg. For jeg er rett og slett adskillig mer likegyldig til hvordan jeg ser ut på bilder nå for tida enn det en yngre utgave av meg sjøl var. Ser jeg bra ut på MR, CT, ultralyd og PET-Scan derimot – DA er jeg strålende fornøyd 😉.
Bikinibilder er et unntak – DE tas kun når kun hodet er over vann 😊:
Romsdalsfjorden var “åsted” for mitt siste mai-bad i år.
Gratulerer med “Svenska flaggans dag” til alle svenskene jeg kjenner og alle jeg ikke kjenner. Spesielt til Annica og Knut og litt til Sofia, som jeg egentlig ikke kjenner men som det siste halve året har teamet opp med avleggeren og nå ikkesåheltplutselig har godkjent masteroppgave på reportoaret👍.
Her på bruket liker vi jo svensk skinke, ramlösa, röda stugor og en helt spesifikk svensk bil, men surströmmingen DEN kan dere ha for dere sjøl!
Gratulerer med nasjonaldagen – med eller uten surströmming, sild eller Jansons fristelse😉
Om denne bloggeren er ganske tom, så er det fullt øs i “småbarnsavdelingen”. Ei lita ukes fravær på “roadtrip” opp og ned dalfører og inn og ut av fjorder, over fjell og ut på øyer – og hage og skog har nærmest “eksplodert” på noen dager. Så i dag måtte jeg ta meg en ørliten tur rundt omkring i denne “nyfødtavdelingen”. Og her er noe av det jeg fant:
Formiddagskaffe blant markblomster i “hjemmeskogen” var fint.
I det gamle epletreet venter fluesnapperen på at disse skal klekke.
Mens kjøttmeisungene på lekestueveggen er rimelig klare for mat – hele tida!
Men bor det noen her da tro?
Joda, kjøttmeis her også. Men disse hadde sovna – eller fått beskjed av mor om å ligge heeeeeelt stille.
Syrinen blomstrer og dufter.
I drivbenken popper det opp både blomster og grønnsaker.
Rips blir det i år også.
Og potet.
Og både nye og gamle epletrær blomster – det blir spennende å se hvor mye frukt det blir 🙂
Så konklusjonen er: selv om bloggeren er en smule apatisk, i alle fall som blogger, så er naturen det stikk motsatte! Jeg satser på at motsetninger tiltrekker hverandre, som det sies, og går for mer friluft både plutselig og rett som det er framover 😉 Og da kan det jo bli en og annen friluftsblogg igjen.
I går kveld ble denne delt av en bekjent på facebook:
Jeg hadde så vidt hørt om saken som helt klart allerede var i ferd med å ta av. Og det jeg hadde hørt fikk meg vel til å heve øyenbryna en liten smule. Men da jeg leste den konkrete meldingen kjente jeg meg såpass provosert at jeg bare måtte ytre et eller annet.
Så til rektor på Nordkjosbotn ungdomsskole, eller hva det nå heter, her er den alternative meldingen du kunne revet av deg på den felles sms-lista i stedet:
Hei foresatte på 8. og 9.trinn. I dag har flere av guttene på trinnet ytret uønskede kommentarer vedrørende jenters påkledning. De vil derfor holdes tilbake på skolen for eksponeringsterapi etter skoletid. Der vil de møte flere eksemplarer av typen jente i alle aldre, iført singlet – og samtidig få øve på å IKKE kommentere seksuelt eller på andre måter verken der og da eller i etterkant. For de som trenger det vil det settes opp et kurs angående shorts direkte i etterkant. Med tanke på det etiske og at vi voksne skal hjelpe dem å ikke ytre seksuelt krenkende kommentarer, ønsker vi å ha dere foresatte “med på laget”. Skolen er en offentlig plass, og dette medfører et visst krav til sosial oppførsel og språkbruk. Foresatte bes hente og kvittere ut deres sønn på 8. eller 9. trinn etter fullført kurs/terapi. Det vil bli ført fravær. Denne meldingen er kun sendt til guttene på 8. og 9. trinn. Mvh rektor.
I dag har kommunen, fortsatt i Nordkjosbotn går jeg ut i fra, beklaget det hele. Jentene har fått beskjed om at de selvfølgelig kan gå i singlet “om de foresatte er enige og syns det er ok”. Det er muligens også noen gutter på 8. og 9. trinn i Nordkjosbotn som kjenner seg berettiget til en unnskyldning. I dag tenker jeg for min del at det kanskje er rektor og en og annen voksen forøvrig som kunne ha godt av et kurs. MED fraværsregistrering!
Værsågod til rektor. Hilsen pedagog som rett som det er tenker på holdningsskapende adferd på tross av og på grunn av at “klientellet” er under 7 år gamle. Og ikke minst; disse har også foreldre 😉 Til slutt: heia 14-15-åringene i Nordkjosbotn som i samlet tropp stilte på skolen i singlet i dag!
Noen typer tåke er langt å foretrekke framfor andre – morgentåke, for eksempel!
For en som lever fra post-it-lapp til post-it-lapp så ble dette bare såkalt spot on som lesning til kaffekoppen på senga i dag. Og ja, jeg vet jeg er heldig som kan nyte kaffe på senga en helt vanlig onsdag. Og ja, det kommer med en pris (eller flere egentlig). Men altså; her kommer dagens hilsen fra tåkeheimen – hjernetåkeheimen:
Bilde: Facebook
Det siste punktet tenker jeg stort sett hver morgen, faktisk. Men foreløpig har jeg ikke prøvd det. Å bli i senga og sove til det går over, altså. Jeg er vel redd for at den forvirrede hjernen min med både meget lavt skydekke og tett tåke ikke vil komme på at den skal få kroppen til å stå opp igjen. Ever! Så jeg fortsetter å skrive post-it-lapper som jeg er så vant til at er der at jeg ikke leser, så klart 😉
Å sykle på bading var noe jeg drev ganske mye med i oppveksten. Jada, jeg var glad i å bade som barn og ungdom også. Antakelig over gjennomsnittet. Og skulle det bades så måtte det sykles. I alle fall nesten støtt.
Og som regel holdt jeg meg til den «vanlige» badesesongen som andre folk foretrakk. Sånn omtrent juni til utgangen av august, tenker jeg.
Nå bader jeg hele året. Så klart oftere på sommerstid. Da kan det når det er muligheter for det skje dypping av kropp i vann både en og to og tre ganger om dagen. Og i alt fra sjø, til tjern til elv eller bekk eller hav eller det som til enhver tid er tilgjengelig. Og noen ganger må jeg sykle dit. Til badinga, altså.
Sånn som i dag. Ikke så lange sykkelturen. Og ikke så lange badet. Men ganske lang lunsj- og kaffestund på brygga etterpå. Og DET er på mange måter bedre «utenfor sesong». For da har jeg stort sett badeplassen helt for meg selv. Og slike som meg som aller helst skal unngå for mye sol og for langvarig eksponering av den på alt for mye hud, så passer det godt å bade når det er passe å dra på seg ulltrøya igjen etterpå. DA kan jeg være i sola også! Og så kan jeg trekke meg tilbake til «skyggenes dal» etterpå. Strandliv friluftsheidi-style, tenker jeg vi kaller det 😉
Neida, det er det jo ikke. Men for noen av oss er det “gull” å finne i enhver vakker solnedgang. Og når Utifriluft spør “Er det gull?” i ukens helgeutfordring så kjente jeg at jeg også lurte på det. Er det gull? Akkurat som vandreren i maleriet til Theodor Kittelsen.
De kom. De sang. De spilte. De ropte hurra. De vinket. Og de gikk. Alt mellom skurene som suste raskt innom og forbi. Og mens småbrukeren og jeg satt i fiol- og hvitveislia under den blomstrende og duftende heggen og koste oss. Vi koste oss med det ultimate synet av nasjonaldagen, 17.maitoget. Og vi koste oss med kaffe og kanelsnurrer.
Søndagsturen ble kort denne søndagen. Men med flagg i sekken og korpsmusikk fra både den ene og den andre kanten så kom feststemningen.
Gratulerer med dagen alle sammen. Ta vare på tida og hverandre. Og gled deg over livet, demokratiet, solglimtene, festlighetene og hverdagene!
Dagens søndagstur langs merket sti bød på både utsikt og mange ting å feste blikket på underveis. Det var skog, sti, beverhytte, infotavler, “bjørnestein”, tømmerhus, hvitveis, tjern, småfugl og utsikt. Men den aller minste detaljen som får «være med» på blogg fant jeg på steinen jeg hvilte ryggen mot mens jeg koste meg med kaffe og kanelsnurrer.
Der lyste den opp den lille knall tomatrøde begerlaven. Et skikkelig blikkfang av en ørliten detalj.
