Selvforsynt blir hun nok ikke. Men nå har i alle fall “plutselig” den én kvadratmeter store balkongen tilhørende avleggeren blitt tryllet om til en slags kjøkkenhage.
Mynte, basilikum, agurk, reddik, salat og chili er vel foreløpig det spiselige oppi der. Vi vurderer potet til neste år😉.
I helga ble det jo litt fotballprat på den hytteturen. Det skal visst godt gjøres å unngå akkurat det akkurat nå for tida. Og tv var det det også, så vi fikk sett litt også. Ikke for det, jeg er ikke den som gjør de største forsøkene på å unngå temaet, jeg. Og rett som det er nå under VM ser jeg på sirkuset på tv’n. Og jeg må innrømme det; det er morsomt når bittelitte Curacao tar fullstendig av etter å ha scoret mål mot Tyskland. Stas.
Men tilbake til helgas fotballprat: Jeg kom jo på at for ti år siden var det også fotballmesterskap. Et ørlite googlesøk fortalte meg at det den gangen var snakk om EM. I samme periode, sommeren 2016 altså, så sleit vi litt med brønnen her på bruket. Da hadde vi en gammel tradisjonell brønn som besto av et steinsatt relativt djupt høl i bakken med naturlig tilsig av vann. Og nedi der hadde vi vann. Og mark!!!! Uæææh! Det var et par andre greier med den brønnen også, men nå er det marken som er temaet.
Her var gode råd dyre, og rådyra gode, for å si det sånn. Kombinasjonen var ikke direkte ønskelig. Så fikk vi tips om at et triks kunne være å slippe noen småfisk av typen «åkjyte» nedi der. For de er jo glad i mark. Det er jo en «sannhet» som de fleste som fisker i ferskvann er kjent med. I alle fall i teorien.
Så da ble denne gjengen anskaffet:
Og dermed er det for enkelte lett å se koblingen til fotball. De fikk jo navn så klart. Etter noen bemerkelsesverdige fotballspillere i det aktuelle EM-et. Og jammen hadde det havnet noen legendariske hockeynavn nedi brønnen også. Men det husket jeg ikke før jeg så minnet på facebook i dag 😉.
At Ronaldo kjørte sitt eget løp og hadde forsvunnet allerede den gangen, kom vel ikke som noen overraskelse for de som så ham spilte kamp i kveld. For det var, om ikke akkurat sørgelig, så ganske stusslig syns jeg.
Når det gjelder resten av gjengen…joda, marken ble borte. Det ble spillerne, altså fiskene, også litt etter litt. Og vi? Vi borret etter vann. Den «nye» brønnen er sånn omkring 110 meter djup og hvem som bor og svømmer rundt nedi der er det like greit å ikke tenke så mye på! Messi eller Haaland er det ikke. De driver visst og scorer mål!
Ovale helger er digg, ikke sant? Men hva mener vi egentlig med uttrykket «oval helg»? Hva betyr det for deg?
Tenker du på å ta deg fri fra jobb på fredag for å reise tidlig på hytta og kose deg der helt til søndag ettermiddag? Eller tenker du først og fremst på en oval helg som en langweekend i en europeisk by? En oval weekend som starter fra Gardermoen på torsdag og ender en eller gang innen den nye jobbuka starter på mandag morgen?
Jeg tipper vi har litt ulike assosiasjoner. Her er mine:
Oval helg, eller som jeg kaller det; «oooval helg» handler om at helga er relativt oval, ja. Det er ingen tvil om det. Akkurat nå er det nemlig fortsatt oooval helg her i gården.
Jeg dro til fjells med en rett og slett praktfull gjeng fra fredag til søndag. Med seng og bad og tak over hodet denne gangen. Til og med oppvaskmaskin!!! Og helga den startet for så vidt på, tjaaaa, jeg tror det var tirsdag forrige uke. For da skrev jeg opp alt jeg måtte huske før jeg dro, både det som måtte ordnes og avtales og det som skulle pakkes. Onsdagen og torsdagen gjorde jeg kun det jeg absolutt måtte. For hvile må til for at denne skrotten, og ikke minst både hode og psyke, skal virke sånn relativt sosialt akseptabelt det meste av ei slik helg. Med privatsjåfør som hentet meg hjemme og skyss fra dør til dør så gikk turen opp helt prima. Takk til sjåfør(ene).
Helga var av den avslappende sorten. Sa de som var med på turen. For de fleste var konseptet «gjør nøyaktig det du vil akkurat når det passer deg» en uvant og ganske kjærkommen opplevelse. Og på denne måten ble det både god mat, lite pinlig stillhet, mye latter, godt drikke, bading, badstu i badstutelt, gåtur i blautmyra, joggetur (også i myra), powernaps og latter. Akkurat slik ei oval helg, som for flere var ei helt normlt lang helg, til en strålende opplevelse.
Vel hjemme på søndag ettermiddag så kjente i alle fall jeg at jeg hadde hatt det fint. Men at hode og psyke var ganske frynsete. Og poenget er jo at jeg kan ha det fint, men samtidig bli relativt oppbrukt! Det er slett ikke motsetninger men heller noe som går hånd i hånd. For den ooovale helga var vel i grunn bare halvveis ferdig for min del!
Ei oval, eller oooval, helg for en med fatigue (MS- og muligens kreftrelatiert i mitt tilfelle) vil for denne skrotten si både «forarbeid» og «etterarbeid» nemlig. For selv om jeg fikk pakket ut i løpet av den første timen jeg var hjemme, og selv om gårsdagen ble tilbrakt hjemme med et minimum av rutiner, så kjenner jeg at helga fortsatt ikke er helt ferdig nå når vi skriver tirsdag. Det betyr at også denne tirsdagen, selv om sola skinner og alt ligger til rette for noe helt annet, blir tilbrakt hjemme. I mer eller mindre ro.
For fatiguen fatiguer for å si det sånn. Kroppen vil egentlig ut i sola og på tur til skogs. Den vil bade. Den vil sykle. Og den vil ta med mat i sekken og ut på ekspedisjon. MEN; hodet (og for så vidt skrotten når jeg kjenner etter) er relativt utmattet. Og i fra i morgen skal hele systemet helst virke litt igjen en tredagers tid. Dermed sitter jeg ved laptopen i stedet for å skifte klær for å dra på tur. Jeg planlegger kaffe på terrassen i stedet for å pakke sekk for å spise lunsj et eller annet sted til skogs. Jeg har iført meg tøfler i stedet for joggesko. Jeg går litt fra rom til rom i stedet for å trene eller sykle på tur. Og så videre.
Rett og slett fordi helga er såpass oooval at den nå egentlig har tatt ei hel uke! Sånn er realiteten med fatigue. Om jeg syns det er en smule krevende og rett og slett ganske kjedelig at ei fin helg i praksis skal ta ei uke!?! Så definitivt! Det klør i hele kroppen etter å bruke denne blanke vakre dagen til noe helt annet. Helst noe som innebærer frisk luft og pulsøkning.
Men jeg har da i alle fall lært at det er sånn. Og da er det jo slik da at jeg får gjøre det beste ut av det! For eksempel bruke denne forhåpentligvis siste dagen i ei oooval helg til å skrive blogg. Til fortsatt å restituere. Og til å forberede meg og samle både hode og det som skal i kofferten for neste utflukt.
Jeg holder altså fortsatt på med min ooovale helg. Og kjenner samtidig på takknemlighet fordi jeg fikk lov til å tilbringe den «virkelige» helga med verdens fineste turgjeng! En turgjeng som i et sjeldent anfall av beslutningsevne faktisk klarte å planlegge og tidfeste neste års kollektive turstunt. FØR vi avlsuttet denne turen. Det gledes til både helg, oval helg og oooval helg 😉
Heldigvis var vi i bedre humør enn værgudene!
Klar for avreise. Venter på å bli “henta”.
Valdresdekor på uthuset på setra.
“Bara bada bastu” (foto ACM)
På vei mot badstua etter den første “duppen” i fjellvannet. (foto ACM)
Nok vann.
Nok vann her også! (foto ACM)
Helt på sin plass å få servert morgenkaffe på senga i denne koppen, syns jeg.
Takk for turen til denne nydelige gjengen! (som ikke har blitt forespurt om bilde på blogg er greit denne gangen, så jeg lar det stå til selv om de vet hvor jeg bor…) (foto ACM)
«Har du kommet i gi-faen-alderen», spurte en kompis for et par år siden. Jeg tipper det var omkring den tida jeg fylte 50 eller noe. Så litt mer enn et par år, da… Jeg syns jeg husker at jeg benektet det. Helt fullstendig uforfengelig var jeg da ikke, kan du skjønne. Og jeg er jo fortsatt ikke det.
MEN; på et område kjenner jeg at jeg nok nærmer meg. For jeg er rett og slett adskillig mer likegyldig til hvordan jeg ser ut på bilder nå for tida enn det en yngre utgave av meg sjøl var. Ser jeg bra ut på MR, CT, ultralyd og PET-Scan derimot – DA er jeg strålende fornøyd 😉.
Bikinibilder er et unntak – DE tas kun når kun hodet er over vann 😊:
Romsdalsfjorden var “åsted” for mitt siste mai-bad i år.
Gratulerer med “Svenska flaggans dag” til alle svenskene jeg kjenner og alle jeg ikke kjenner. Spesielt til Annica og Knut og litt til Sofia, som jeg egentlig ikke kjenner men som det siste halve året har teamet opp med avleggeren og nå ikkesåheltplutselig har godkjent masteroppgave på reportoaret👍.
Her på bruket liker vi jo svensk skinke, ramlösa, röda stugor og en helt spesifikk svensk bil, men surströmmingen DEN kan dere ha for dere sjøl!
Gratulerer med nasjonaldagen – med eller uten surströmming, sild eller Jansons fristelse😉
Om denne bloggeren er ganske tom, så er det fullt øs i “småbarnsavdelingen”. Ei lita ukes fravær på “roadtrip” opp og ned dalfører og inn og ut av fjorder, over fjell og ut på øyer – og hage og skog har nærmest “eksplodert” på noen dager. Så i dag måtte jeg ta meg en ørliten tur rundt omkring i denne “nyfødtavdelingen”. Og her er noe av det jeg fant:
Formiddagskaffe blant markblomster i “hjemmeskogen” var fint.
I det gamle epletreet venter fluesnapperen på at disse skal klekke.
Mens kjøttmeisungene på lekestueveggen er rimelig klare for mat – hele tida!
Men bor det noen her da tro?
Joda, kjøttmeis her også. Men disse hadde sovna – eller fått beskjed av mor om å ligge heeeeeelt stille.
Syrinen blomstrer og dufter.
I drivbenken popper det opp både blomster og grønnsaker.
Rips blir det i år også.
Og potet.
Og både nye og gamle epletrær blomster – det blir spennende å se hvor mye frukt det blir 🙂
Så konklusjonen er: selv om bloggeren er en smule apatisk, i alle fall som blogger, så er naturen det stikk motsatte! Jeg satser på at motsetninger tiltrekker hverandre, som det sies, og går for mer friluft både plutselig og rett som det er framover 😉 Og da kan det jo bli en og annen friluftsblogg igjen.
Perfekt lys er helgeutfordring fra utifriluft denne uka. Og da tenkte jeg på dette “gamle” bildet mitt fra en skitur i 2015 med en gang:
Her lagde både lys og skygger perfekte forhold, syns jeg.
I går kveld ble denne delt av en bekjent på facebook:
Jeg hadde så vidt hørt om saken som helt klart allerede var i ferd med å ta av. Og det jeg hadde hørt fikk meg vel til å heve øyenbryna en liten smule. Men da jeg leste den konkrete meldingen kjente jeg meg såpass provosert at jeg bare måtte ytre et eller annet.
Så til rektor på Nordkjosbotn ungdomsskole, eller hva det nå heter, her er den alternative meldingen du kunne revet av deg på den felles sms-lista i stedet:
Hei foresatte på 8. og 9.trinn. I dag har flere av guttene på trinnet ytret uønskede kommentarer vedrørende jenters påkledning. De vil derfor holdes tilbake på skolen for eksponeringsterapi etter skoletid. Der vil de møte flere eksemplarer av typen jente i alle aldre, iført singlet – og samtidig få øve på å IKKE kommentere seksuelt eller på andre måter verken der og da eller i etterkant. For de som trenger det vil det settes opp et kurs angående shorts direkte i etterkant. Med tanke på det etiske og at vi voksne skal hjelpe dem å ikke ytre seksuelt krenkende kommentarer, ønsker vi å ha dere foresatte “med på laget”. Skolen er en offentlig plass, og dette medfører et visst krav til sosial oppførsel og språkbruk. Foresatte bes hente og kvittere ut deres sønn på 8. eller 9. trinn etter fullført kurs/terapi. Det vil bli ført fravær. Denne meldingen er kun sendt til guttene på 8. og 9. trinn. Mvh rektor.
I dag har kommunen, fortsatt i Nordkjosbotn går jeg ut i fra, beklaget det hele. Jentene har fått beskjed om at de selvfølgelig kan gå i singlet “om de foresatte er enige og syns det er ok”. Det er muligens også noen gutter på 8. og 9. trinn i Nordkjosbotn som kjenner seg berettiget til en unnskyldning. I dag tenker jeg for min del at det kanskje er rektor og en og annen voksen forøvrig som kunne ha godt av et kurs. MED fraværsregistrering!
Værsågod til rektor. Hilsen pedagog som rett som det er tenker på holdningsskapende adferd på tross av og på grunn av at “klientellet” er under 7 år gamle. Og ikke minst; disse har også foreldre 😉 Til slutt: heia 14-15-åringene i Nordkjosbotn som i samlet tropp stilte på skolen i singlet i dag!
For en som lever fra post-it-lapp til post-it-lapp så ble dette bare såkalt spot on som lesning til kaffekoppen på senga i dag. Og ja, jeg vet jeg er heldig som kan nyte kaffe på senga en helt vanlig onsdag. Og ja, det kommer med en pris (eller flere egentlig). Men altså; her kommer dagens hilsen fra tåkeheimen – hjernetåkeheimen:
Det siste punktet tenker jeg stort sett hver morgen, faktisk. Men foreløpig har jeg ikke prøvd det. Å bli i senga og sove til det går over, altså. Jeg er vel redd for at den forvirrede hjernen min med både meget lavt skydekke og tett tåke ikke vil komme på at den skal få kroppen til å stå opp igjen. Ever! Så jeg fortsetter å skrive post-it-lapper som jeg er så vant til at er der at jeg ikke leser, så klart 😉
Å sykle på bading var noe jeg drev ganske mye med i oppveksten. Jada, jeg var glad i å bade som barn og ungdom også. Antakelig over gjennomsnittet. Og skulle det bades så måtte det sykles. I alle fall nesten støtt.
Og som regel holdt jeg meg til den «vanlige» badesesongen som andre folk foretrakk. Sånn omtrent juni til utgangen av august, tenker jeg.
Nå bader jeg hele året. Så klart oftere på sommerstid. Da kan det når det er muligheter for det skje dypping av kropp i vann både en og to og tre ganger om dagen. Og i alt fra sjø, til tjern til elv eller bekk eller hav eller det som til enhver tid er tilgjengelig. Og noen ganger må jeg sykle dit. Til badinga, altså.
Sånn som i dag. Ikke så lange sykkelturen. Og ikke så lange badet. Men ganske lang lunsj- og kaffestund på brygga etterpå. Og DET er på mange måter bedre «utenfor sesong». For da har jeg stort sett badeplassen helt for meg selv. Og slike som meg som aller helst skal unngå for mye sol og for langvarig eksponering av den på alt for mye hud, så passer det godt å bade når det er passe å dra på seg ulltrøya igjen etterpå. DA kan jeg være i sola også! Og så kan jeg trekke meg tilbake til «skyggenes dal» etterpå. Strandliv friluftsheidi-style, tenker jeg vi kaller det 😉
