Pasta på ettårsdagen.

For nøyaktig ett år siden starta moroa. Vi hadde pasta til middag. Helt konkret «Pasta di Parma». Det spiser vi bare på tur. Og vi var på tur. Vi var på kanoekspedisjon og befant oss på ei øy uten annen forbindelse med fastlandet enn kanoen vi kom i. Og vi spiste pasta. Vi tar sats og spiser pasta i dag også. Ikke samme rett som i fjor. Det hadde ikke småbrukeren lyst på. Men pasta skal det bli. På trass.

Mer om fjorårets noe amputerte ekspedisjon, med medbrakt pasta, leses her:

Kontrasttorsdag.

Ikke akkurat født i går.

Redningsmannen.

 

En bivirkning av sommer.

En bivirkning av sommer og finvær og småbrukerlivet er behovet for vann. Siden noen av oss, meg blant annet, ble en smule overivrig når det gjelder frø og forspiring i vår, så har jeg denne sommeren endt med et blomsterflor som ikke er vanlig her på småbruket. Og nå kommer alt på en gang. Dermed må jeg vanne. Mye.

Så det bæres vann i kanner og bøtter. Helst minst annenhver kveld. En hyggelig bivirkning da. Tross alt. Og en bivirkning som tyder på at noen har fått til noe. Blomster denne gangen. Heldigvis tar småbrukeren ansvar for kjøkkenhage og drivhus. Det har han fått til. Så han må også vanne. Nesten hele tida!

Den beste lukta.

Det trengs mange slike kanner. Og han som nyter utsikten er ikke så ivrig på å hjelpe til.

Ensom og forlatt.

Plutselig var huset tomt. For ei uke siden var vi åtte til bords. Og her er vi vanligvis to. Pluss katte. Først kom avleggeren. Etter eksamen og jobb og en litt uforutsett karantene så ble det endelig ferie på småbruket. Så kom nevøen. For 17 år på rad. Han skulle hatt medalje. I alle fall diplom.

Etter hvert kom friluftsheidi hjem fra rehab også. Og til slutt kom lillebror med familie. Gangen var full av sko. Noen sov på nesten alle rom og det ble spist og drukket anseelige mengder tørt og vått. Og det var trivelig. Gøy på landet.

Men så var det over. Nevø og lillebror med familie forlot åstedet og i helga var det avleggeren sin tur også. Sistemann ut. Nå er det kun småbruker og friluftsheidi igjen. Samt katt. Veldig stille. Som en klok mann har sagt: det er trivelig med besøk, men det er trivelig når de drar hjem også. Jeg er både enig og uenig. Ro og fred er deilig, men det kjennes som det er alt for lenge til neste gang! Jeg liker både fullt hus og fred og ro.

Og takk og pris for at livet byr på begge deler!

Avleggeren forlater ferietilværelsen. Jobben kaller.

Liker du å lese?

Noen liker å lese bøker. Andre liker å høre lydbok. Jeg vet om mange som liker begge deler. Alt til sin tid. Hva liker du? Og hvilke bøker leser du? Jeg kjenner også mange som overhodet ikke leser. De leser muligens avisoverskrifter på nettavisene og slikt noe, men ut over det ikke så mye. Hver sin smak. Og alt til sin tid.

Selv har jeg ikke blitt helt fortrolig med konseptet lydbok. Jeg kan høre musikk og podcast på øret, men bøkene liker jeg å bla i. I perioder konsumerer jeg stabler med lektyre. Andre perioder kan det gå lang tid uten at jeg får lest mer enn et par sider hver dag. eller ikke noe i det hele tatt. Jeg leser aviser på nett, blogger og statusoppdateringer på sosiale medier også. Jeg er en storforbruker av skrevne ord.

Mange vil si at jeg er storforbruker av ord generelt. Altså i betydningen skravling. De har sikkert rett. Men når jeg leser er jeg i alle fall stille.

Småbruket bærer preg av en lesende klan. Både undertegnede, småbrukeren og avleggeren er lesere. Og vi liker litt forskjellig litteratur. Bokhyllene var fulle for mange år siden. På stua i andre etasje kjøpte vi for noen år siden et billy-bokskap som dekker en hel vegg. Vi tenkte at NÅ skal vi få plass til alt og litt til og det skulle holde i mange år. Skapet er mer eller mindre fullt. Vi har bæreposer stående med bøker som vi syns er for gode til å kastes, men som er ryddet vekk for å få plass til nye perler.

I tillegg til alt som er kjøpt og fått så brukes lånekortet på biblioteket fast. Å bestille det jeg vil ha på nett for så å få melding etter en dag eller så om at boka kan hentes er genialt. Og det sparer hylleplass.

Noen ganger starter jeg på en kjedelig bok. Det kan være språket eller innholdet som er kjedelig. Felles for slike er at de ikke makter å engasjere meg. Den siste jeg leste var en slik. Temaet var interressant. Historie og utvikling av samfunn. Både avleggeren og småbrukeren hadde lest den og anbefalt. Så jeg skulle liksom ikke være dårligere enn dem. Jeg måtte jo lese for å holde meg oppdatert. Jeg syns den var kjedelig. For mye. For mange ord for å forklare det forfatteren ville og rett og slett for komplisert for meg. For meg framsto den som uperskonlig og oppramsende. Jeg kom meg gjennom. Mer på trass enn av lyst og glede. Den klarte dessverre ikke å engasjere leseren i meg. Jeg pleier ikke lese bøker som ikke gjør det, men denne gangen «holdt jeg ut». Usikkert av hvilken grunn.

Akkurat nå leser jeg romaner. Det er det jeg liker best. Historien handler om hochey, men egentlig ikke om hockey. Boka handler om mennesker. Mennesker som ikke er enten gode eller onde. mennesker som tar valg. Noen ganger «det rette valget» og noen ganger ikke. Og hvem bestemmer egentlig hva som er rett? Det handler om vold og ikke vold, hva som fører til vold og om de som velger andre utløp for sinnet sitt. Den handler om jenter og gutter, mødre og fedre, sport og miljø, småbymentalitet og massesuggesjon. Det handler om ansvar og frykt. Og mest av alt handler det om enkeltmennesker. Mennesker som er akkurat som deg og meg. Helt vanlige. Ikke perfekte og ufeilbarlige. Slike som har både godt og vondt i seg. Som kan være både briljante og rimelig teite. Som tar valg ut i fra hva vi selv tenker og ut i fra hva omgivelsene forventer av oss. Boka er enkel og liketil men samtidig både hjerteskjærende og tankevekkendeeg . Når jeg leser blir jeg både lei meg og forbanna, og noen ganger ufattelig stolt av personene som skildres.

Akkurat sånn som jeg liker. Den er lettlest og direkte og handlingen driver meg til å lese videre. Samtidig setter den i gang refleksjoner. Den engasjerer i alle fall meg.

Jeg er øyeblikkelig ferdig med denne. Da skal jeg lese noe annet. Jeg har en stabel fra biblioteket, så sommerlektyren er reddet. Men etter det?!?

Hva skal jeg lese da? Noen forslag til ei som har lest mye?

Den øverste er tankevekkende. Skrevet av “En mann ved navn Ove”-forfatteren og oppfølgeren til “Bjørnstad”. Den nederste er for spesielt interesserte. Slike som småbrukeren og avleggeren. Men lærerrik, det skar’n ha.

 

Girls night out.

I går dro småbrukeren til skogs. Friluftsheidi tenkte at hu da skulle passe på å gjøre motsatt. Det vil si, det var vel et felles komplott mellom avleggeren og undertegnede. Vi bestemte oss for å være urbane. I alle fall til friluftsheidi å være. Ikke akkurat for avleggeren da, hun bor jo tross alt midt i hovedstaden.

Det ble en trivelig «girls night out». Ingen tvil om det. Både drinker, sushi, is og strandpromenade, samt et folkemylder med sommerkledde lokale helter og heltinner og turister i skjønn forening. Vi diskuterte: det er første gang vi ser så mye liv i denne byen. I alle fall siden nittenpilogbue.

Undertegnede har ikke bestemt seg for om hun tror det er på grunn av korona eller på tross av korona….altså om det har seg sånn at folk gir blanke og dermed går ut uansett, eller om det har med at det endelig er åpent og at det til og med sammenfaller med sydenvær og ferie.

Uansett grunn: vi var bare oss to, holdt minst meteren til andre og avsluttet kvelden tidlig. Med et glass hvitvin på terrassen. «Gøy på landet» innebærer jo at en må være sjåfør om urbane etablissement skal oppsøkes. I kveld ble det avleggeren som måtte stille bak rattet og litt leskende hvitvin i mer rurale strøk var helt fortjent som avslutning på kvelden.

Girls.
De kan sine drinker. 
Og de kan sin fisk.
Fin utsikt, fin avlegger og vond hengekøye.

5 tips til stranda.

Eller egentlig 5 tips til en vellykket strandtur for de som ikke tåler sol. Eller varme. For en som blir solbrent av ei litt for optimistisk værmelding og som får varmeutslett når temperaturen passerer 20 varmegrader. En som trives best i 15 varmegrader og med akkurat nok bris til at myggen holder seg vekk. En slik som meg.

  1. Bad. Bad. Mye og gjerne lenge. Uansett vanntemperatur. Dypp også hode. Effekten av bløtt hår holder i alle fall et kvarters tid. Da kan du bade igjen.
  2. Opphold i skyggen under for eksempel et tre kan anbefales. Eventuelt med medbrakt caps eller solhatt. Alternativet er å ligge i vannet konstant. Vi blir ikke brune allikevel, så solbading er helt meningsløst. Glem for all del ikke solkrem. Solfaktor 50 antakelig. Hadde det eksistert faktor 60, hadde sikkert det vært en god ide. Og husk: bad jevnlig.
  3. Godt lesestoff. Det blir ikke det samme uten. Er lesestoffet glemt blir det enda mer bading. Ellers blir det altfor kjedelig.
  4. Glem «i dag skal vi være på stranda hele dagen». Metningspunktet ligger et sted mellom 2 ½ og 3 timer. Overskrides dette kan bivirkninger som støl og vond kropp, heteslag, småkvalme og generelt ubehag med kraftig innslag av rastløshet inntreffe. Støl og vond kropp kommer i og for seg lenge før, men er lettere å takle uten alt det andre i tillegg. Legg inn mye bading i disse 3 timene.
  5. Skikkelig digg mat og drikke. Strandmat er en egen kategori. I dag besto menyen av vannmelon, nystekte baguetter, hummus, oliven, kjeks og chorizo. Og chips. Alltid chips. Nok vann er også et must. Noen liker god-morgen-yogurt eller pølser på engangsgrill observerte vi. Smak og behag. Det går fint an å eta konstant når man er på land. Ellers: bad.

Med alt dette i orden, samt øvrig tilnærming til konseptet slik bare årevis med solbrent skrott kan gi tilstrekkelig erfaring til, så ble det i dag 2 ½ time «stranddag» med avleggeren. Kvelden og morgendagen vil vise om faktor 30 holdt. Var tom for 50….

 

Strandmeny som kan anbefales.

6 unnskyldninger for ikke å skrive blogg.

Den er ikke nedlagt. Bloggen altså. Den har bare ferie. En dag eller to eller tre innimellom.

Blogg fordrer tid for meg selv. På rehabiliteringssenter kan jeg rydde meg en del av det. Dermed ble det innlegg stadig vekk i forrige uke. Etter hjemkomst har det i grunn gått slag i slag. Gullbryllupsfeiring og feriering med familiebesøk fra andre landsdeler gir et annet fokus. Dermed har det blitt litt bloggferie.

Feriesysler som ikke har havnet på bloggen, enda, de siste dagene er da:

  1. Bueskyting. Både kurs og turnering. Katta forsøkte å bidra som levende blink. Heldigvis var det mange til å lokke og jage…
  2. Bading ved innlandshavet. Skikkelig sommerstemning med et par timer på stranda. Et par timer er omtrent det jeg orker. Både fysisk og mentalt. Men veldig deilig da.
  3. Skogstur med bålkaffe, firhjulingkjøring og kanelsnurrer. Veldig trivelig. Så trivelig at til og med katta ble med. At leteaksjon og intens lokking måtte til for å få han med hjem får gå. Da var’n rolig resten av dagen i alle fall.
  4. Grilling, grilling og mer grilling. Her har blitt grillet svinefilet, pølser, tomahawk, kylling, burger, koteletter ….det meste som lever over vann. At tilbehøret stort sett kommer fra egen potetåker, drivhus og kjøkkenhage er bare stas.
  5. Drinker og hjemmebrygg. Både småbruker og nevø viser seg å ha teft for å blande gode sommerdrinker. Både med agurk fra drivhuset og mynte fra blomsterbedet. Og når lillebror kommer og tilfører sin irish coffee-spesial til drinkkartet blir det enda bedre. Det har visst gått en og annen selvbrygget ale og ipa også.
  6. Kaffe og is og litt stuntshopping på lokal gårdsbutikk med vidunderlig utsikt. Shopping er ellers å betrakte som straff. Men på lokale, små og spennende nisjebutikker kan det faktisk være både gøy og interessant.

 

 

Indianarane kjem.

 

 

Bade.

Skogstur både for de som ville og de andre som ble med…

Som alle vet: det gjelder å ha mest mulig mat i munnen når bildet blir tatt.

Mojitoen, jeg mener mynten, vokser frodig for tida.

Kaffestopp og shopping etter bading. For lokalkjente: ja vi tok den speilvendte varianten.

Både gullbryllupsfeiring og klatring i trær har vært nevnt men utover det har gode skravlestunder og sene kvelder med solnedgang og god temperatur skjøvet blogging ut i kategorien «ikke prioritert». Er det ferie så er det ferie!

Noen må filme.

 

Sånn er det bare. Og noen må ta bilde. Da er det godt det fins fettere og kusiner som bidrar med action. Takk for en super dag!

Bruden har ankommet.

«Please stand for the bride». Jeg innrømmer det. Undertegnede har definitivt sett for mye engelskspråklig film opp gjennom åra. Og vært fysisk og «live» tilstede i alt for få bryllup. Så min erfaring med bruder og brudekjoler er preget av tv. Sånn er det. Gifting har liksom ikke vært greia i min omgangskrets. Og de som har drevet med slikt har stort sett enten sneket seg av gårde og gjort det i all hemmelighet eller hatt kun den nærmeste familien tilstede. Eventuelt begge deler. Det blir spennende å se hva neste generasjon finner på.

Prøvedokka. Hvite sokker er nok best om kjolen er kritthvit. Og binders til å feste brudekrona fungerer bare sånn passe.

Bruden på dette bildet har bare kledd seg ut. Det er kjolen som er stjerna. Den er 50 år i dag. Den er altså ikke brukt på 50 år. Og aldri brukt før 10.juli 1971. I en alder av snaut 12 gjorde jeg et prøveforsøk. Ikke på gifting, altså, kun i å få på meg kjolen. Jeg hadde allerede vokst ut av den. Det var ikke mulig å få igjen glidelåsen bak. I går gikk det så vidt. Ved å hoppe over en generasjon. Modellen er ca 2 ½ år eldre nå enn originalen var da hun brukte kjolen. 22 mot 19 ½. Det påstås i alle fall at hun var 19 ½. At hun så ut som 14 får så være. Spede folk var og er de begge to.

Originalene. 10.juli 1971.

Siden avleggeren ikke skal gifte seg riktig enda, heldigvis, og prøvingen uansett førte til noe stive armbevegelser, så skal kjolen nok på plass i skapet igjen etter helga. Jeg benytter imidlertid anledningen til å gratulere min kjære mamma og pappa med 50 års bryllupsdag i dag. At det heter gullbryllup syns jeg ikke er rart i det hele tatt. Skulle hatt gullmedalje for slikt, vettu!

Siste natt med gjengen.

Siste natt med gjengen ble visst til siste natt på etablissementet – uten gjengen. En etter en sjekka ut og forlot åstedet. Til slutt ble vi 8 stk igjen. Med 87 disponible rom. Og deler av bygget fra 1914. Det kalles vel også nittenpilogbue…

I denne gangen og etasjen var det kun meg. Pluss ei dame helt i andre enden.

Litt gøy. Helt til noen begynte å tenke på The Shining….