En bivirkning av sommer og finvær og småbrukerlivet er behovet for vann. Siden noen av oss, meg blant annet, ble en smule overivrig når det gjelder frø og forspiring i vår, så har jeg denne sommeren endt med et blomsterflor som ikke er vanlig her på småbruket. Og nå kommer alt på en gang. Dermed må jeg vanne. Mye.
Så det bæres vann i kanner og bøtter. Helst minst annenhver kveld. En hyggelig bivirkning da. Tross alt. Og en bivirkning som tyder på at noen har fått til noe. Blomster denne gangen. Heldigvis tar småbrukeren ansvar for kjøkkenhage og drivhus. Det har han fått til. Så han må også vanne. Nesten hele tida!
Det trengs mange slike kanner. Og han som nyter utsikten er ikke så ivrig på å hjelpe til.
1 kommentar
Så flotte blomster 🙂 Ja, du må passe på å vanne dem 🙂