“Det er en ære å få gjøre dette sammen med deg”, sa Pølsa til en av deltakerne i serien “Team Pølsa” da de hadde besteget Rasletind og kunne skue ut over en snødekket Jotunheim. Faktisk et av de beste tv-programmene jeg har sett på mange år. En skikkelig reality der poenget er å spille hverandre gode og oppnå noe sammen. Ikke en reality der det handler om å stemme og skvise ut de andre og stå igjen som en slags “vinner” alene til slutt!
Hva disse ungdommene får til! Med støtte og riktig tilrettelegging av gode medhjelpere, Pølsa inkludert. Og så reflekterer jeg over utfordringene disse enkeltungdommene står overfor hver eneste dag. Hver eneste time. Hvert eneste minutt. Og i hvert eneste sekund av hva livet både har kastet på dem og kommer til å møte dem med i hverdagen deres framover. Det de står i. Og det foreldrene deres står i! Og det er ikke småtteri!
En kamp for å bli sett. En kamp for å få være med. En kamp for å få tilrettelegging slik at hverdagslige og, for oss, banale gjøremål er mulig.
Det ser ut som om trugesesongen brått og brutalt er over. I alle fall er den det for meg som liker å truge meg rett ut på tur fra trappa hjemme. Nå må jeg nok kjøre noen kilometer oppover om trugene skal komme til sin rett.
Sesongen var kort i år. Og fortsatt tror jeg at det vi opplever på mine trakter er en slik der «lurevår». Jeg forventer snø. Før eller senere. Men det skal nok noe til før det på ny blir trugeføre denne vinteren.
Det er meldt om både hestehov og blåveis litt lenger sør i kommunen. Men her tenker jeg det tar noen flere uker før noe slikt dukker opp. Men bar bakke å gå tur på finnes. Og det er jo ganske ålreit det også, egentlig!
“Ingen kvinne er fri før alle kvinner er fri!” var en av parolene i går, på Kvinnedagen 8.mars 2025. Det var Else Kåss Furuseth som sa de ordene, eller ropte da, på et innslag fra demonstrasjonstog. Og for meg som leser denne boka om dagen så setter det sakene i perspektiv:
For når verden går av skaftet og sterke menn med store ego slåss om enda mer makt og rikdom, ja da går det ut over sivilbefolkningen. Og det går aller mest ut over kvinner og barn. I Afghanistan, Sudan og Gaza. Skjebnene er brutale og vi som lever i det samfunnet vi kjenner kan ikke forestille oss hvilke lidelser kvinner rundt omkring i verden lider. Og hvilke undertrykkelser og overgrep de blir utsatt for.
Dette innlegget er inspirert av dagens aller beste samtale. Og den samtalen foregikk ved dagens bål. Noen ganger er bålet, og stemningen rundt, en unik katalysator for de gode samtalene. Tar du en i overkant motivert pedagog og to skikkelig gode lekekamerater på fire år, ei bok og en time i og ved lavvoen og bålet, ja da er potensialet for et gyllent øyeblikk til stede.
Jeg fikk en liten innføring i hvordan man leker blant annet Paw Patrol (!). Og så leste vi bok. Vi leste om Albert. Åberg, altså. Han med den brune strikkegenseren flere generasjoner kjenner fra barndommen. Vi leste at Albert ikke ville slåss og at de andre barna kalte ham MODIG når han innrømmet at han ikke turte. Det var da spørsmålet kom; “Hva betyr modig?”.
Som pedagog så kjenner jeg på at slike situasjoner virkelig krever at jeg svarer så ærlig og riktig som jeg bare kan. Men samtidig så reelt og konkret at det gir mening for en fireåring!
“Hvis du er redd for noe men gjør det allikevel – DA er du modig!”
Fireåringene nikket. Jovisst. Det ga mening. De hadde vært modige begge to de! Den ene hadde for eksempel ikke turt å klatre til toppen av branntårnet på lekeplassen, men så hadde han gjort det allikevel! Modig type, altså! Og så snakket vi videre om at den som er modig og øver masse kan få til både å klatre høyt og for eksempel dra igjen glidelåsen på jakka si sjøl ;-)!
Vi kunne klappe oss på skuldra alle tre, for vi kjente at vi kunne være modige alle sammen. Så da bålet hadde brent ut og lesestunda var ferdig kunne tre modige tusle tilbake til barnehagen og spise lunsj sammen med de andre.
Jeg kan melde om at “myrullfaktoren” var ekstremt mye høyere i dag. Undertegnede senket gjennomsnittsalderen betraktelig, det var helt sikkert. Men det er jo artig å kunne gjøre det også 😉
Øyet er det samme. Og føflekken inni der er heldigvis også helt lik som sist 😉
Jeg tenkte først å kalle dette innlegget for «En gledens dag». Men så tenkte jeg vel at det kanskje var å ta i. Selv om Klæbo har tatt sitt tredje gull på under ei uke. Og jeg har klart å holde meg unna nyheter på tv og nett det meste av dagen (!). Men jakten på gleder foregår hver dag den. Hvilke gleder har du hatt i dag?
Her er tre av mine:
Frokostgrøten smakte faktisk ekstra godt i dag. Mulig det var en helt perfekt moden banan som gjorde susen.
Jeg fikk til ei lita styrketreningsøkt som ikke var direkte planlagt. Tommelopp for det!
Sola har smeltet så mye snø at jeg tipper jeg slipper brodder for å ta meg ned til bilen i garasjen i morgen.
Tirsdag kan være en gledens dag. I alle fall for den som leter. Min utfordring til deg: Let etter onsdagsgleder!
