Det er snart tomt for ved oppi her altså! Er det ingen som skal fylle på, eller?
Dagens bilde.
Dagens bursdagsbarn.
Dagens bilde er fra forrige århundre. 1999. Og det ble dagens bilde nettopp fordi en av de som er på bildet har bursdag i dag. Og jeg har ikke spurt noen om det er greit at jeg legger det ut. Men jeg regner vel egentlig med at siden jeg er den som ser minst presentabel ut på bildet så blir jeg tilgitt.
Jeg er omtrent akkurat 11 dager fra termin og 15 dager fra fødsel og fyller meg selv til randen, for å si det sånn. Det var den 17.maien min venninne egentlig var litt redd for å ha meg med i bilen for hun fryktet at jeg kunne sprekke når som helst. Og var nok usikker på om det egentlig var lurt å befinne seg i nærheten akkurat når det skulle skje.
Men det gikk altså 15 dager. Og hun slapp å være med.
Dette var altså i forrige århundre. Dypdykk i gamle album og bildearkiv viser vel i grunn at nettopp HÅR i grunn har vært et tema. Alltid. Ved århundreskiftet skulle det visst være slik som på dagens bilde:
Det var på den tida vi kjørte kort hår og ovale solbriller, ser vi. Tidligere i historien hadde vi mer hår. Og det gjorde mer ut av seg:
Damene er de samme. Rekkefølgen i bildet litt annen. Beklager bildenes kvalitet. Dette er bilde av bilde i album…
Jeg gleder meg til å treffe dere igjen damer. Heldigvis har vi hår fortsatt 😉 Og forresten, gratulerer med dagen!
Det gjør meg glad å…
… å ha fine planer å glede meg til
… å puste i frisk luft på en tur i skogen
… å se spennende dyrespor i nysnøen
… å drikke en god kopp te
… å høre god musikk
… å snakke med noen som betyr noe for meg
… å se at månen lyser så det glitrer i nysnøen
… å mestre noe som er utenfor komfortsona…
… å ha muligheten til å prøve (se forrige punkt)
… å tenne et bål og nyte stunda
… og mange, mange flere ting.
Takk til utifriluft og ukas helgeutfordring.
Aking gjør meg også glad 🙂
Dagens friluftsheidi.
Dagens bilde har ikke akkurat noe særlig med friluftsliv å gjøre. Bortsett fra at grana har vokst i friluft, da😉.
Men det forteller jo hva jeg har gjort i dag. Juletrekroken er nå gjenerobret av klesvask til tørk. God januarhelg 🙂
Det er i motbakke det går oppover!
Men går du på truger så går det så definitivt lettere nedover bakken. Og spesielt hvis «noen» har gått opp løypa først. Så denne bakken gikk jeg nedover:
Men siden det var så «lett» i dag i forhold til før i uka, så gikk jeg halve bakken opp igjen også og forlenget løypa mi med omtrent 500 meter mer tråkk. Det var tungt det også. Og selv om rådyra hadde strevd seg fram foran meg, både delvis i mitt gamle spor og der jeg la nye, så hjalp liksom ikke det. De har det tungt om dagen. For det er lite truger på de beina.
Vintermagien i januarskogen min er helt spesiell nå. Og slike blanke dager slik som denne fredagen er rimelig velkomne. Og i dag slapp jeg jammen meg å måke snø før turen, og jeg kunne forlate både «bulgarsk utfall» og «mountain climber» og gå rett til skogs etter styrketreninga.
DET passet meg bra!
Dagens bilde.
Nettopp! Mens verden går av skaftet og verdensherredømme frister de “store” menn både i øst og vest:
Dagens friluftsheidi.
“Er’u dåli i øvva i dag? Du har briller ser je!”, sa`n 5-åringen som møtte meg ved arbeidsdagens start i dag.
Riktig observert; jeg hadde briller. Og riktig diagnostisert; jeg hadde vondt i øyet. Ett av dem.
Dermed ble dagens bilde en selfie. Med “dåli øvve” og briller🤓
Dagens bilde.
Mat må man ha! Og når det kommer invitasjon til middagsdate en onsdag i januar så er det bare å trosse subbete føre og dørstokkmil og di: Ja takk!
Takk for hyggelig date! Må gjentas!
På’n igjen. Og igjen.
De siste dagene har vært sånn typisk. Når snøbrøytinga er unnagjort så går det bare noe som føles som et par nanosekunder før det må måkes på nytt igjen. Akkurat slik repeterende og uendelig arbeid som oppvask og klesvask og slikt. Det fylles på igjen. Vi kan muligens kalle det sisyfos-arbeid. Både snøen og vaskinga. Oppattat og oppattat…
Så dagens trening ble i grunn ganske så eksakt lik gårsdagens. Snømåking. Og trugetur. Det var stort sett overhodet ikke mulig å se hvor jeg hadde gått i går. Bare et lite stykke nedi skogen kunne jeg så vidt ane at noe hadde tråkket. Så dagens trugetur i nysnø ble om mulig minst like hard som gårsdagens. Og nå snør det igjen, denne gangen mer eller mindre rett ned, så jeg får visst flere muligheter.
Heldige meg som klarer å måke snø og gå på truger. Og jeg kan ikke skjønne at ikke treningseffekten er høyere enn «innetreninga» noen gang får blitt 😊. Det kjennes sånn. En vinn, vinn situasjon, velger jeg å kalle det.
Sånn så bakken ut da jeg hadde tråkket nedover i går. Og jeg var veldig fornøyd med stien min 😉
Her er bakken før jeg fikk tråkket meg nedover i dag. På’n igjen.
Nedi skogen kunne jeg i alle fall styre etter egne spor fra i går.
Det var ikke mange dyrespor i dag. Bortsett fra der skogen var tett nok til å skape litt bedre underlag. Og her da. Dette hadde nok vært både matstasjon og soveplass for rådyra.