De siste dagene har vært sånn typisk. Når snøbrøytinga er unnagjort så går det bare noe som føles som et par nanosekunder før det må måkes på nytt igjen. Akkurat slik repeterende og uendelig arbeid som oppvask og klesvask og slikt. Det fylles på igjen. Vi kan muligens kalle det sisyfos-arbeid. Både snøen og vaskinga. Oppattat og oppattat…

Så dagens trening ble i grunn ganske så eksakt lik gårsdagens. Snømåking. Og trugetur. Det var stort sett overhodet ikke mulig å se hvor jeg hadde gått i går. Bare et lite stykke nedi skogen kunne jeg så vidt ane at noe hadde tråkket. Så dagens trugetur i nysnø ble om mulig minst like hard som gårsdagens. Og nå snør det igjen, denne gangen mer eller mindre rett ned, så jeg får visst flere muligheter.

Heldige meg som klarer å måke snø og gå på truger. Og jeg kan ikke skjønne at ikke treningseffekten er høyere enn «innetreninga» noen gang får blitt 😊. Det kjennes sånn. En vinn, vinn situasjon, velger jeg å kalle det.

Annonsørinnhold

Vintersko som holder føttene tørre og varme i snøen

Sånn så bakken ut da jeg hadde tråkket nedover i går. Og jeg var veldig fornøyd med stien min 😉

Her er bakken før jeg fikk tråkket meg nedover i dag. På’n igjen.

Nedi skogen kunne jeg i alle fall styre etter egne spor fra i går.

Det var ikke mange dyrespor i dag. Bortsett fra der skogen var tett nok til å skape litt bedre underlag. Og her da. Dette hadde nok vært både matstasjon og soveplass for rådyra.