…er fra i går. Våren ønskes velkommen med utelunsj. Og turen gikk helt til terrassen👍
Dagens bilde.
I dag VAR jeg plutselig a bæssmor…jeg fant plutselig meg selv sittende med strikketøy foran hopprenn på tv:
Grønn, men ikke et tre.
Denne helgas utfordring fra utifriluft heter akkurat det: Grønn, men ikke et tre.
Og jeg gikk på jakt i bildearkivet mitt. IKKE iført grønne jaktklær. Der var det grønt, ja. Altså i arkivet. Kjoler, gress, vannliljeblad, grønnsaker, t-trøyer, blader, gensere, vegger, sofaer, puter, salat….det var mye å velge mellom, ja.
Og jeg slet med å velge. Skulle jeg velge et bilde jeg hadde brukt mange, mange ganger før? Eller ett jeg hadde glemt at jeg hadde? Eller må jeg ut og fotografere igjen? Etter ei god stund med skrolling så gikk jeg for han her:
Rimelig grønn type. Lurer på om jeg får besøk av noen slike i hagen til sommeren?
Datt a ta att?
Jada, jeg falt. Snubla, tryna, stupte… Eller datt, som jeg sier da. Og jeg var jo ikke spesielt overrasket. Når jeg har trent styrke er det relativt lite «løft» i høyrebeinet mitt og det kan være en utfordring å løfte bein og truge høyt nok til at jeg ikke «sparker atti» med trugepiggene. Jeg har ikke kraft i hofteleddsbøyeren og kjenner ikke nødvendigvis om jeg har løftet beinet høyt nok heller. Når det skjer så blir det bråstopp og så detter jeg da.
Mulig han jeg falt for ble mer overrasket. For selvfølgelig tryna jeg rett etter at jeg hadde møtt og vekslet noen ord med en kar og bikkja hans nedi bakken her. Jeg kan bare forestille meg synet der jeg lå rett ut med sekken over bakhuet, huet nedover bakken og staver og truger og armer og bein i alle retninger. «Trenger du hjelp?», spurte han. Det satte jeg jo pris på. Det så nok sånn ut. Men jeg kom meg opp sjøl. Ikke slo jeg meg heller, så i og med at ingen fikk det på film, så var det ikke mer å snakke om. Bare å gå videre. Litt synd med den manglende filmen i grunn. Jeg syns jo folk som tryner er bekymringsverdig morsomme å se på… Så lenge det går bra i alle fall!
Jeg datt en gang til på turen også. Samme greia. Beinet ble ikke løfta høyt nok og trugepiggene hektet i skaren. Det var bare å reise seg opp igjen da også.
Til slutt kom jeg jo fram til turmålet og bålet ble tent. Det er vår i skogen disse dagene. De bare flekkene blir større og større og der elgen hadde sti over isen i forrige uke gikk nå elva stri av smeltevann. Greit å ta brua.
Dagens lunsj ble altså inntatt ved bålet i skogen. Et helt riktig alternativ til intervalltrening inne akkurat på denne strålende soldagen. Og jammen fikk jeg en litt mer avansert bållunsj enn jeg pleier. Middagsrester i form av rekewok fra i går – og nudler. Aldeles smaskens!
På vei hjem tryna jeg ikke før i trappa opp til badet. Se dagens bilde-innlegget fra før i dag. Jeg tråkka meg sakte og pent hjem. Og er jeg heldig så har jeg ingen nye blåmerker etter dagens offroad-ekspedisjon.
Så jada hu «datt ta at att», men hu reste sej opp att danni gongen å!
Restemat, bålmat…
Kaffe i sola.
Det tiner og våres.
Og elva bruser vårmelodien sin.
Dagens bilde.
3 torsdagsgleder.
Jeg hadde egentlig ikke noe lyst til å blogge i dag. Selv om formidlingsbehovet, og da mener jeg egentlig skrivebehovet, som regel er både tilstede og en smule påtrengende så skjer det altså rett som det er at jeg ikke har lyst! Da jeg ikke har noe å si, liksom. I alle fall ikke noe som jeg gidder å dele på blogg.
Men så er det jo sånn at jeg har som mål og finne noen gyldne øyeblikk hver dag. Noe å glede meg over. Noe positivt. For jeg er overbevist om at det finnes noe bra med hver dag. Og jeg nekter å la det hverdagslig traurige og litt kjedelige overskygge. Så på en dag som denne, da skrivelysta egentlig er fullstendig fraværende, så velger jeg, i alle fall på blogg ;-), å fokusere blant annet på disse gledene:
- Jeg ble kjent med en ny 3-åring på jobb i dag. Ei lita frøken som jeg egentlig aldri hadde snakket med og som stort sett blygt så vidt har sagt “hei” når jeg har møtt henne. Forståelig nok da jeg ikke har jobbet på “hennes” avdeling. I dag hadde hun masse å fortelle meg, helt uoppfordret, og krøp til ob med opp i fanget og ga meg en klem! Rent gyldent øyeblikk!
- Sportsidioten meg fikk med meg langrenn fra Granåsen på “direkte-tv”. Og der ble det jo Klæbo-gull! Herlig!
- Det våres! Gårdsplassen her er fortsatt for det meste dekket av is og snø. Men jammen blir gresstustene fler og fler, isen er morken og de bare flekkene vokser for hver time. Jeg liker jo snø, men når det først tiner så syns jeg det er stas!
Se der gitt! 3 torsdagsgleder på et blunk. Og enda er det flere ting jeg ikke har nevnt engang. Prøv gjerne sjøl. Gå på leting etter positivitet i hverdagen. Ta det positive “på fersken”! Jeg er overbevist om at det i alle fall gjør min hverdag bedre!
Åkeren er snart snøfri. Og nå kan jeg snart ta i bruk balkongen til noe annet enn å se på utsikten og ta bilde. Tommelopp!
Jada, jeg har puls.
Ganske mye av det også, innimellom. I alle fall har jeg rimelig høy puls rett som det er når jeg holder på i treningsrommet. Særlig et par uker nå har jeg hatt det. Såpass at jeg ved øktas avslutning i dag var inne på tanken «hvor bra er det egentlig for folk over femti å trene seg så kje»?
Men så tenkte jet at det vet jeg jo egentlig at går helt fint. Og så er det jo ikke sååå hardt. Bare hardt for meg! Og når jeg nå har lagt på tyngre vekter på noen øvelser og i tillegg trener intervaller etter oppskrift fra Sundby (!) så må jeg jo regne med puls. Og å bli svett!
Jeg har jo sett litt på «16-ukers helvete» på fjernsynet 😉. Og der kommer det jo fram at Martin Johnsrud Sundby sin intervalltrening er skrudd hakket opp. Intervallene er tunge. Men greia er jo at motstand og/eller fart skrus opp enda ett hakk eller tre mot slutten av hver intervall.
Jeg som ikke kan løpe har dermed innført at den siste tredjedelen av intervallene mine på elipse-maskina skrus opp når det gjelder motstand. Jeg går «brattere» bakke med andre ord. Og da blir jeg enda svettere enn før. Og pulsen og pusten når nye tempomessige høyder. Når intervallene også kommer i samme økta som starter med vasking (som oppvarming) og fortsetter med vekter og styrketrening, ja så blir jeg kje da.
Men den som planlegger tidenes tursesong til sommeren må trene. Og da må det trenes hardt nok! Så nå er det intervaller a la Sundby som gjelder. Det holder jo ikke kun med høy puls når hetetoktene kommer 😉.
Så såpass må det jo være om jeg skal komme meg på årets fjelltopp uti juni!
Både svett og kje etter ei slik økt.
Dagens bilde.
Det blir vår her også…
Is og snø smelter og jula er definitivt over. I alle fall er det over for juleneket 😉
Dagens bilde.
Det er mye is heromkring – dagens bilde er “inni” isen.
