Det er nesten så jeg lurer på det. Om jeg skal la være å pakke ned, heller lese ut boka mi og bli her hele dagen. Bålkaffe, sol på skrotten og fuglesang er i alle fall en formidabel start på dagen🙂
Skal jeg bli ?
Sommerdagen
I dag er det sommerdagen. I følge Store norske leksikon er 14.april regnet som den første dagen i det nordlige sommerhalvåret.
Jeg feirer sommerdagen med kveldsbål i skogen. Har planer om å bli her til den andre dagen i sommerhalvåret er godt i gang.
The fast and the f…rozen!
Til og med jeg er ganske så kjapp når skroget skal senkes ned i det eneste ikke-islagte vannet heromkring på denne tida av sesongen. Badesesongen, altså. I dag er den offisielt i gang. I alle fall for min del.
Og jeg må rett og slett skylde på avleggeren denne gangen. For første gang på i alle fall ti år så klarte hun kunststykket å dra i gang badesesongen før meg. Ifølge bildebevis og vitner så hoppet hun i havet på Aker brygge allerede siste dagen i mars. Og det var av det planlagte slaget med bikini og hele pakka, altså. Ikke no’ «ramle-over-bryggekanten-etter-en-fuktig- aften-på-by’n», der i gården. Som vi alle vet er det jo ikke mulig med fuktige aftener på by’n for tida. Ikke at hun hadde drevet så mye med det ellers heller akkurat. Måtte vel ha blitt bading da.
I og med at søndagsturen gikk langs Mjøsa i dag. Og det så vidt jeg vet er det eneste vannet i friluft her i Innlandet som ikke har is for tida, så var muligheten der. Badesesongen er åpnet! Jeg var fast. I alle fall så fast som det går an å være med numne og følelsesløse bein og hender! DET var fast. Men jeg var ikke så furious. I alle fall ikke i dag.
Frozen, derimot! Er faktisk litt kald enda… I alle fall når jeg akkurat nå leser at NRK melder om is-tsunami på Mjøsa. Se lenke under.
The fast and the frozen.
Bålkaffe og AnthonBerg-leftovers fra påsken fungerer som drivstoff for lynraske badere.
“Drivved” til bål i massevis også langs Innlandshavet.
http://www.nrk.no/innlandet/fanga-video-av-_is-tsunami_-ved-jessnes-langs-mjosa-1.15451244
Å, som vi koser oss! Not!
I dag skulle friluftsheidi stå for middagen helt på egenhånd. Det er småbrukeren som er kjøkkensjef her i gården, men i dag passet det altså sånn. Og da sto selvfølgelig middag ute på planen. Ute i direkte betydning.
Fy flate, så kos! Også midt i uka, da gitt! Så kos det kunne ha vært! Hvis det ikke hadde blåst nordavind fra alle kanter. Hvis det ikke hadde vært total mangel på vårsol. Og hvis det ikke hadde vært snø i lufta.
Såpass kaldt og krevende opplevdes hele seansen at både småbruker og student inntok gourmetmiddagen i en viss fart og forsvant inn. Rett etter at sennepen hadde eksplodert over det meste og serviettene hadde blåst og blitt jaktet på over hele terrassen og deler av den foreløpig relativt brune plenen. Inne har vi tross alt både sofa med pledd, dusj med varmtvann og vedovn. Undertegnede syns i grunn også det hele var såpass lite idyllisk at bilder kun ble tatt etter opprydding.
Men altså. En kan jo ikke vinne hver gang. Og vi skal ha for forsøket. Pølsene var gode. Og oppvasken var beskjeden. Og friluftsliv er stas.
Friluftsliv fins av alle slag. Noen forsøk har gullkant, vakker solnedgang og til og med ei fregne eller to. Andre forsøk havner aldri på sosiale medier. Dette forsøket kunne fort ha endt udokumentert det også. Men så ble trassen mer påtrengende enn behovet for å opprettholde ubalansen i friluftsregnskapet.
Og kaffen smakte uvanlig godt foran vedovnen, altså!
Her var det varme nok til ostepølser…rett før det begynte å snø.
Ikke så mye som et gløtt av sol.
Her kunne det vært fint å sitte. En annen dag. Selskapet har gått inn.
Påsketradisjon – dagsfyll uten ski !
Nett og sosiale medier renner over om dagen. Om folk som mot sin vilje har hjemmepåske. Hytteturister som er «alene» i bakken og ikke kan ha slekta på påskebesøk. Restauranteiere på skidestinasjoner som må holde stengt. Vi sitter fortsatt her på vår egen tue og forholder oss så godt vi kan til dagens anbefalinger og smittevernsrestriksjoner. Folk legger ut bilder med minner fra den forgjettede påsken 2019 og savner med store bokstaver. SAVNER!
Jeg savner også. Både påskebesøk på andres hytter, Bohuslânpåske og bypåske. Men heldigvis er det enkelte påsketradisjoner som fortsatt er absolutt gjennomførbare, både i fjorårets og årets koronapåske. De siste par årene gjennomført i lavlandet selv om grunnlaget tross alt ble lagt i fjellet.
Ingrediensene er som følger:
- 2 stykk relativt unge damer.
- 1 stykk bålpanne eller annet påtent av type ved. Gammel edelgran fra jul anbefales ikke da det kan føre til askebiter i proseccoen.
- Sol, i alle fall glimtvis.
- Snø er ikke så farlig, dette har definitivt ikke nødvendigvis med afterski å gjøre.
- Ull, i passe mengde, det kan fort bli varmt i sola.
- Solbriller: mysing er uheldig for unge damers ansiktshud.
- Bobler eller vin eller øl, i vårt tilfelle: alt det nevnte.
- Noe godt å spise.
- En egnet ettermiddag, ikke start for sent, ettermiddagen kan gjerne begynne når klokka bikker midtpådagen…
Resultatet blir fryktelig hyggelig og har tradisjonen tro navnet påskedagsfylla!
Solbriller er et must. I sola. Foto: Å.S.
Gule påsketulipaner kan også være en viktig ingrediens.
Bål, altså!
Solnedgangen er vakker også i lavereliggende strøk.
Hang on!
Som pedagog har jeg en urokkelig tro på at det du øver på det blir du god til. I alle fall god inntil et visst nivå. For mange av oss er nok målet om å bli verdensmester i skiflyging kjørt, for eksempel. Det hjelper ikke hvor mye vi prøver å fly på ski. Det vil seg nok ikke og krever antakelig noe litt mer enn ren øvelse. Lyst til å prøve er nok en av tingene.
MEN, det er faktisk mye du kan bli god til hvis du bare øver. Her er et godt eksempel:
Hang on!
Han her har øvd. Han har øvd i timevis den siste perioden, faktisk. I fra den spede begynnelsen som besto av å sitte skrekkslagen ved siden av dørmatta for nøyaktig en måned og fire dager siden, til i dag å befinne seg i toppen av hagens største epletre… DET er framgang. Og han har øvd! Han har vært ute hver eneste dag og radiusen har økt dag for dag. Dørmatta ble fort for liten, det samme ble terrassen. Selv om hobbyen å fange fluer som regel foregår der. Vedskåle, låve og spesielt området under disse er utforsket. Det samme er mer og mer av hagen ettersom snøen har tint. Snø er fortsatt et ørlite hinder. Potene blir nemlig både kalde og våte av slikt. Takke meg til ren vårmøkk som kan dras med inn, sa unge Yoda.
Så moralen er: det du gjør mye av, det vil si øver på, blir du god til! Og begynner du i ung alder kan du helt sikkert bli god til å klatre i trær også eller eventuelt fly på ski. Nesten som Yoda.
Yodas start på friluftseventyret er beskrevet her:
Han her revurderte nok innfyttingsplanene…
6 palmesøndagsgleder.
Det er palmesøndag og påskeferie. Ikke en palme å se her på bruket og vi ska’kke på ferie heller. Men vi har granskog og vi har ferie. Og det er søndag.
En solskinnssøndag til og med. Den er så langt utnyttet til fulle.
- for en gangs skyld så viste klokka mer enn 06.00 og noe eller 07.00 og noe da jeg gav opp sovinga….08.34, faktisk. Hurra! Eller, åja, klokka skulle stilles fram i natt ja, akkurat, der kom forklaringen.
- Bålvaffel i skogen. Veldig trivelig og fryktelig godt.
3. Vaffelsteker. Say no more…
4. Snøen er i ferd med å forsvinne. Jeg syns det er helt ok. Husets klatrer liker også det. Potene blir visst så kalde og våte i snøen. Ja, den
som ser ekstremt nøye etter vil oppdage en katt i toppen av det gamle epletreet.
5. Det blir mojito med hjemmegrodd mynte i år også…snart!
6. Feirer sol, ferie og søndag med en hoppy gave. Takk for den! Passe rød og passe stor.
Flere bål, mer vafler og helt sikkert noe godt i glass og boks er booket for resten av påska også, så dermed er flytsonen inntatt!
Bring it on, både ferie og sol, takk!
Verdens beste treningssenter.
Er treningssenteret ditt stengt? Og har vært det ei god stund, sier du? Det er vel ei god stund sida du har fått benyttet deg av slike fasiliteter, tipper jeg. Om du ikke er av typen som har sneket deg inn på senter i andre kommuner da, enten klatret over sperringer eller lurt deg inn med andres id-kort eller med fiktiv adresse. Eller eventuelt befinner deg i litt mer grisgrente strøk av landet. Det vil si alt utenom det som kalles «det sentrale østlandet».
Siden sist jeg skrev om treningssenter så har det gått et år. Og tro det eller ei så har jeg i løpet av det året begynt å bruke et slikt etablissement selv. Rimelig regelmessig. Men nå er jeg også utestengt. Treningssenteret «mitt» ligger tilfeldigvis i nabokommunen, så de vil ikke se meg der for tida. Så får vi se når jeg er velkommen igjen.
Greit for meg. Jeg har et rimelig velutstyrt treningsrom hjemme. Et rom jeg faktisk bruker flittig. Dessuten så er verdens beste treningssenter fortsatt åpent. Det står klart hele tida. To meter avstand til andre er overhodet ikke noen utfordring. Tips til bruk av «treningsapparatene» ligger i originalinnlegget.
Med litt mer målrettet bruk av verdens beste treningssenter så er det ikke umulig å slå “klatrerekorden” på 30 cm….kanskje…
For øvrig så melder hovedstadsstudenten at styrketrening, for eksempel utfall og knebøy, fint, om ikke akkurat lett, lar seg gjennomføre med en ryggsekk full av bøker på ryggen. Også på 6 kvadrat. Velg type litteratur selv… Har du bare lydbøker, sier du? Da blir det verdens beste treningssenter på deg da…
Hvem bæsja på kontoret?
Kontorlandskap med tyrivarme.
Jobbhverdagen min, eller det som er igjen av den akkurat nå, består av veldig lite hjemmekontor. Utekontor er det vel mer riktig å si. Selv om kontor generelt er et rimelig villedende begrep å bruke i denne sammenhengen.
Ute er derimot riktig. Og i dag var det noen som hadde bæsja. Heldigvis ingen som trengte ny bleie denne gangen. Mulig han hadde bæsja på leggen. Det hadde han i tilfellet brydd seg lite om. Han hadde fortsatt sin vandring mellom småfuruene, vimset litt hit og dit og lagt seg nedpå litt etter hvert.
En langbeint og storfota fyr hadde bæsja.
Deler av turfølget mitt måtte teste om de fikk plass i senga hans. Resten av turfølget bare observerte på avstand.
Med tyribål, godt selskap, utforsking og lek, ble det en super dag på utekontoret!
Litt for sent og alt for tidlig.
I helga har det vært strålende vær. Her i området i alle fall. Turrapporter med strålende sol over perfekte trikkeskinner av noen skiløyper og trugespor i kritthvit nysnø har tikket inn på sosiale medier både i dag og i går.
Jeg har vært på tur i helga også. Jeg valgte i motsetning til de fleste andre, ser det ut til, å gå ut da det skyet over. Sekken ble pakket og inneholdt det meste og litt til for ei overnatting i et kratt. Eller uteovernatting i skogen, som det også kalles. Siden evne og krefter til å bære tung sekk over lengre distanser er rimelig begrenset så ble turmål utvalgt etter hvor det var lett å parkere bilen.
Sekken ble bærbar også for slike som meg, trugene bar sånn noenlunde oppå det meste av snø og leirplass med utsikt dukket opp som planlagt ca 150 meter fra bilen. Og sola var borte.
Uteovernatting for undertegnede er et omfattende prosjekt. Som bortimot verdensmester i frysing når kroppen er i ro kreves ikke mindre enn to liggeunderlag, det ene med dun, saueskinn og to soveposer. Med en god 3-sesongspose tredd inni en litt større vinterpose pleier det å gå bra. I alle fall når ullundertøyet, sokkene, lua og buffen er på og et arsenal varmeflasker og andre innretninger for å holde varmen gjennom natta er på plass. Det er ikke for ingenting at uttrykket «prinsessen på erten» er brukt.
Før jeg skulle innta hele denne riggen måtte det måkes underlag, hentes granbar, settes opp tarp og lages snøborg mot varslet vind som viste seg aldri å komme.
Camp “prinsessen på erten”-style.
Campen ble ferdig rigget og pakket inn i snø før mørket kom.
Heldigvis inneholdt sekken også både pølser, kakao, sjokolade og rødvin. Det er bra med mat i magen og en smule bedøvelse før en krank kropp skal innta den type seng. Det dempet nok også panikken som holdt på å snike seg på da vannet som skulle kokes til varmeflaskene veltet over bålet ikke mindre enn 3 ganger. Så røyk glidelåsen til soveposen så den ikke lot seg lukke skikkelig. Potensielt krise for en frysepinne som meg. Heldigvis var det nok av snø til smelting og varming og varmeflasker. Og siden jeg var utstyrt med to soveposer så overlevde jeg faktisk at den innerste ikke kunne lukkes helt. Hele natta gjennom. Det ble faktisk i overkant varmt uansett. Et lite reparasjonsprosjekt før neste tur må nok imidlertid påregnes.
Natta ble lang. Solnedgangen foregikk bak skyene, så det eneste jeg hadde å feste blikket på etter mørkets frambrudd var bålet. Det er ganske ok det, egentlig. Og en slik natt i skogen når alle har forlatt skiløyper og eneste bilvei i nærheten er blindvei type utenfor allfarvei er helt ufattelig og deilig stille. Stillheten er faktisk øredøvende. Det er en ganske unik opplevelse. Det vil si at stille var det kun når perleugla tok pause i konserten. Den holdt det med ujevne pauser gående hele natta gjennom. Da morgenlyset sakte kom snikende var det om mulig enda stillere. Tåka la en demper over til og med vanlige suselyder fra skogen. Utpå morgenen kom lyden av skogsmaskiner som startet opp et par kilometer lenger ned i marka, men kun som en påminnelse om at et eller annet sted der nede fins en slags sivilisasjon.
Blikkfang rett før kjelen bikket for tredje gang…
Klar for å krype i posen.
Som sagt, tåka lå tett og utsikten var ikkeeksisterende helt til leiren var pakket ned og jeg satt klar i bilen for hjemreise nøyaktig klokka 08.35. Ja, jeg vet. Til og med småbrukeren var en smule overrasket da jeg dukket opp såpass tidlig. Men i og med at jeg krøp i posen nøyaktig kl 21.11 i går kveld, så var det i grunn greit å stå opp kl. 06.00. Ryggen var på overtid, egentlig.
Morgenkaffe i tåka.
Turtørk.
Siden turen ikke er slutt før alt turutstyret er ryddet vekk, så så spisestua slik ut etter hjemkomst.
Tåke og fuktig luft i kombinasjon med minusgrader krever utstrakt tørking av utstyr etter avsluttet tur. Til og med tursaga som jeg ikke hadde brukt måtte til tørk.
Mens spisestua mi så slik ut og jeg ryddet som besatt så verden ut som en påskedrøm ute. Sola skinte fra skyfri himmel og takdryppet jobbet på høygir. Da var det ikke annet å gjøre enn å gå ut igjen. Heldigvis går det an å nyte finvær i solveggen på terrassen også. Til og med med en hjemmebrygget ale i glasset. For tidlig ferdig med tur, med andre ord, men heldigvis tidsnok til solveggen!
