Så blid kan akkurat jeg bli da jeg helt på egenhånd og med sekk på ryggen kan trave rundt på vidda et par timer. 
Riktignok var sekken nesten tom, travinga kunne nok lett forveksles med raving og distansen ble kun den nette sum av 2,4 kilometer. Til sammen! 
Men læll a gut! Progresjonen er absolutt tilstede og selv om dagsformen er rufsete, på grensa til elendig, så mottas framskrittet med takk. Og eksperimentet ga mersmak. Så dermed: blid!