Korona gir restriksjoner for oss alle. Lokalt smitteutbrudd medfører omfattende tiltak i hele regionen. Også for slike som meg som hverken er i aktiv jobb for tida, har barn eller ungdommer på skole eller barnehage eller er avhengig av kollektivtransport. Altså om det hadde eksistert slik transport da. Kollektivtransport, altså. Her på Hedmarken er vi fra og med i dag på rødt nivå i smittespredning. Så det meste blir avlyst og mye er stengt.
Da dagens gjøremål, med klokkeslett, forberedelser og matpakke som ingredienser ble avlyst måtte formiddagen benyttes til noe helt annet. Jeg hadde gledet meg til å komme i gang, men slik ble det altså ikke. Litt skuffet og matt da avlysnings-sms’en kom til frokost i dag. Ikke veldig overrasket derimot, så underbevisstheten hadde nok jobbet på forhånd. Derfor var evnen til alternativ tenkning på hugget.
På den måten ble skogstur en bivirkning av korona. Ikke så verst, må jeg si. Måtte til og med ha matpakke. For selv om jeg ikke går langt, så går jeg lenge. I betydningen å gå sakte og være lenge på tur. Altså med matpakke og kaffe.
Det handler om å gripe dagen. I dette tilfellet den første dagen i høstmåneden september, og gjøre noe positivt og smittefritt ut av den.
