Sitting og gloing er en fin kombinasjon. En kombinasjon jeg har øvd på de siste dagene. Mye artigere enn å ligge rett ut med svømmende hjerne og ubrukelig kropp i alle fall. Selv om hjernen fortsatt befinner seg på relativt dypt vann ganske ofte og kroppen enda kjennes nokså ubrukelig så er den i alle fall i stand til å sitte oppreist. Og glo! Så får jeg heller sende turfølget på fottur. Da er det godt å ha noe å glo på mens en venter. Noe pent eller interessant helst. Og en tursekk med sitteunderlag, strikketøy(!) og sjokolade. En gang utsiktsjunkie, alltid utsiktsjunkie!
0 kommentarer
