Tenk deg en lang, fin ettermiddag med god mat, vin, sjokolade, solnedgang og et hyggelig selskap der den gode samtalen får dominere, skuldrene senkes og roen virkelig er til stede. På slutten av kvelden, en eller annen gang et godt stykke før midnatt men lenge etter at mørket har senket seg, finner dere ut at det er tid for å krype til køys. Bokstavelig talt. For nattas seng er hengekøye med sovepose i et par trær rett bak «salongen» i lyngen.
Du får endelig pusset tanna, tisset i lyngen, iført deg egnet ull, inkludert lue og hodelykt. Så bakser du deg oppi hengekøya uten at alt ramler ut og kommer fullstendig ut av stilling. En kunst de som har prøvd kjenner til. Utvilsomt. Baksinga innebærer av med bukse og jakke og sko, skifting av ullsokker og dandering av kroppen i en noenlunde behagelig stilling. Alt i en mer eller mindre glidende prosess. Litt strekk og en og annen krampe kan fort forekomme.
Temperaturen er et sted mellom 5 og 0 grader, det er september og klarvær. Og nattefuktigheten i form av dogg har gjort utsida av både køye og sovepose kliss bløtt allerede. Derfor prøver du å være enda en smule smidigere for å ikke dra med så mye fuktighet inn i riggen. Da du har buksert deg sjøl og skrotten din inn i denne kokongen og er i ferd med å dra igjen glidelåsen på påsan i en faderlig fart for å beholde mest mulig varme, hele seansen har «bare» tatt en 20-minutters tid, da skjer det. Glidelåsen sprekker opp igjen nedenfor trekkeren…. Hau! Det er ikke første gangen det skjer. Den glidelåsen er blitt reparert før. «Du må nok kjøpe deg ny sovepose», kom det fra nabokøya. Hengekøyenaboen var lagt først. Det måtte skje før alt det her da vi hadde kun ei huelykt på deling.
Trolig en fornuftig antakelse derfra. En god del røsking og draing senere, for å få trekkeren ned igjen og begynne på nytt, så sitter du plutselig der med hele trekkerdriten i hånda. Løs. Med huelykt og midt i et salig vas av sovepose, liggeunderlag, lue, varmeflasker, ytterklær og sko som mildt sagt har kommet en smule ut av stilling der inne i hengekøyekokongen…
Med trekkeren i hånda og soveposeglidelås på vid vegg så undertegnede fram til ei både luftig, kald og fuktig natt….
Rimelig fortvilet, oppgitt og et par ukvemsord senere så kom friluftsheidi, heretter kalt friluftsMcGyver, på at sekken inneholdt et såkalt multiverktøy. Nettopp med hensikt å avhjelpe krisesituasjoner som denne. Verktøy av type tang ble med inn i kokongen. Sammen med kniven. Litt skummelt da kniver helst ikke skal glippe i nærheten av tynne syntetiske stoffer som sovepose og hengekøye. Ikke i nærheten av friluftsheidier heller i grunn. I alle fall ikke etter at hun har tatt av brillene for kvelden. En del bending og vriing senere så smatt trekkeren på igjen og det var tid for å sjekke om glidelåsen gikk igjen. Nope! Ikke akkurat. Like luftig både ovenfor og nedenfor trekkeren. Trekkeren som i tillegg løsnet for andre gang og holdt på å havne i lyngen et eller annet sted under hengekøya.
Det begynte å bli en smule kjølig der jeg satt. Arbeidsstillingen var heller ikke helt etter boka. Tanken om å bruke soveposen som dyne hele natta fristet ikke. Spesielt ikke ettersom tåka og råkulda drev innover leiren.
Pust med magen, sa friluftsMcGyver til seg sjøl. Og så gjorde a det. Antakelig var hun kun i stand til det fordi frostvæske i form av rødvin og et par baylies var nennsomt inntatt i løpet av kvelden. Nytt forsøk med tang og trekker. På en eller annen mystisk måte smatt trekkeren på glidelåsen igjen for andre gang. Tanga ble brukt til å stramme herligheten på nytt. Heldigvis uten å klemme i stykker hele greia. Så var det i grunn bare å prøve å hekte glidelåsen sammen og dra den igjen.
Og det funka! FriluftsMcGyver kunne legge vekk multiverktøyet, dra glidelåsen helt oppunder nesa og fornøyd endelig bikke seg bakover i køya. Med sovepose rundt hele skrotten. Selvfølgelig etter en smule opprydding og justering av løse deler. Det er utrolig hva slike som meg kan få til når man må! Og kroppsvarmen var det på akkurat det tidspunktet ikke noe å si på! Og enda hadde ikke klokka bikket midnatt. Turidyllen var gjenopprettet og lykken var komplett! Og hu måtte ikke på do før klokka var 04.00😊 Det er utvilsomt fint på tur!
FriluftsMcGyver etter ei natt MED tett sovepose.
