…heter en humorskrekkfilm fra 1990. Så vidt jeg husker så ligger den nok på c-stadiet når det gjelder kvalitet. Muligens nærmere k. Jeg kan ikke si jeg oppfatter sommeren 2021 som marksommer akkurat. I alle fall er det «å grave mark» for å dra på fisketur noe som virker som hører barndommen til. Det er lite å finne, med andre ord. Og her i huset har vi fått for vane å kjøpe mark til fisketurene vi gjør… hau, for en verden vi har fått!

Men nok om mark. Jeg er derimot ganske sikker på at vi er inne i larveaugust, i alle fall. Meget lokal og spesifikk forskning tyder på det. Jeg treffer stadig på nye bekjentskaper av typen. Og alle er forskjellige. Som de fleste folk jeg treffer, egentlig.

Siden jeg ofte befinner meg sammen med relativt korte folk som er eksperter til å legge merke til småtteri som befinner seg langs bakken, som for eksempel larver, så har jeg lett for å møte på slike. Jeg krabber tydeligvis en del rundt i lyng og kratt på fritida også, for de fleste har jeg faktisk møtt når jeg har fri. Det gjelder å følge med.

Fascinerende skapninger egentlig. Spesielt med tanke på at larvestadiet nesten utelukkende fører til en eller annen tilværelse som ikke har noe med larve å gjøre. I alle fall ikke utseendemessig. Men altså, her presenteres noen av bekjentskapene jeg har gjort de siste ukene. I vilkårlig rekkefølge.

Ronny går for en litt villere stil. Rufsete fyr som bor i grusen. Blomsten i hjørnet var det jeg som la til…

Birger er en ligustersvermer. Han er størst i gjengen men rimelig sen i vendinga….Han bor i hekken. Hvis han ikke er spist av katta.