Dette derimot er ikke vindmøller. Dette er vindturbiner. Bilde fra fosenvind.no:
Nærskogen her jeg bor er nå truet av «vindeventyret» som det rett som det er blir kalt både av utbyggere og de som har interesse av det og også en smule ironisk av motstandere. Turbiner benevnes som redningen både for klima, økonomien, nærmiljøet og menneskeheten. Og i samme slengen kan vi lese om dommer i utlandet MOT vindturbinparker. Vi kan lese om LOVNADER til lokalbefolkning som ikke blir overholdt. NATURØDELEGGELSE som følge av vindturbinetablering. Forskere er klare på at nedbygging av natur er en alvorlig trussel for klimaet og de fraråder det og ber om at det settes inn ressurser for å finne andre løsninger for å få ned bruken av fossil kraft. Men utbyggere og forkjempere fortsetter å argumentere med penger, vekst og «nødvendighet for framtida».
Jeg skriver leserinnlegg. Dette er foreløpig mitt siste i en serie som inntil i dag består av fem innlegg. Så langt. Lenkene nederst i innlegget anbefales for de som vil lese mer om saken.
Det er jo skog overalt!
Ikke sant? Eller?
I Norge lever vi med den overbevisning at vi har fryktelig mye natur. Vi har store fjellområder, frisk luft, elver og daler. Og tar du en kjøretur oppover Østerdalen så er det jo skog overalt!
Men er dette egentlig riktig?
Ifølge Dag O. Hessen er dette en villfarelse. «Forestillingen om Norge som et villmarksland er en myte», sier han til forskning.no. Og når vi vet at de siste fem årene så har vi i Norge i snitt bygget ned 79 kvadratmeter natur hvert minutt, så forstår selv den minst regnekyndige av oss (for eksempel meg) at vi kommer til å gå tom. Raskere enn vi tror. Et googlesøk der tallmaterialets opprinnelse er Miljødirektoratet, MDG, norskfriluftsliv.no og regjeringen.no forteller at vi her i landet de siste snaut 30 årene har bygd ned arealer tilsvarende omkring 7000 fotballbaner. HVERT ÅR! 75 % av dette er skog. På denne måten blir det jo tomt!
Den største trusselen for biomangfoldet vi er så avhengig av er nedbygging. Nedbygging, oppstykking og arealendring. Ved å bygge ned villmarka bygger vi også ned vår buffer mot klimaendringene som skjer. For villmark, og spesielt uberørte skogsområder, hjelper oss med å ta opp karbon og utslipp. Og urørte skogsområder gir dyr og planter større mulighet for å tilpasse seg og overleve de klimaendringene som vi ser i dag og ikke minst de som kommer i framtida.
NINA (Norsk institutt for naturforskning) skriver om det glemte klimatiltaket. Vi har allerede verdens beste metode for å binde karbon (enda). Naturen gjør jobben gratis for oss! Naturen tar karbon ut av atmosfæren og hjelper oss med å bremse klimaendringene. Men til tross for det og i jakten på gode tiltak for å kompensere for menneskeskapte klimautslipp glemmer man også her i Norge å regne med både karbonutslipp fra inngrepene og tap av naturmangfold. Utbygging av vindkraftindustri er et eksempel på dette. I vår villfarelse og der målet er å erstatte fossil kraft med for eksempel vindkraft så tror vi at etablering av vindindustri er grønt. Vindindustrien «grønnvaskes» (Dag O. Hessen), naturinngrep og miljøødeleggelsene underkommuniseres og vi ender med å tape i klimaregnskapet. Arter mister sine levesteder av nedbygging og oppstykking og naturkrisa øker.
Nå trenger vi løsninger som tar hensyn til både klima og natur! For klima avhenger av uberørt natur og naturen påvirkes av klimaet. En sirkel av gjensidig påvirkning og avhengighet. Vi trenger ikke flere vindturbiner. Og vi trenger ikke flere utredninger om vindturbiner er klimavennlige eller ikke.
«For å redusere utslipp til 2030, må Norge redusere nedbygging av nye arealer, særlig produktiv skog og myr. Dette er tiltak som gir umiddelbar effekt i klimagassregnskapet, samtidig som det er positivt for naturmangfoldet, sier miljødirektør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.»
Klimafokuset i verden har vart mye lenger enn naturfokuset. Det er ikke rart i og med at karbon i atmosfæren er målbart og det kan dermed brukes som et effektivt mål for å følge utviklingen i klimasystemet. Tap av natur er vanskeligere å måle, fordi naturen er så variert og sammensatt. (Graciela Rusch, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning, NINA).
Andre steder i verden har hatt vindturbiner lenger enn oss. Og de har kommet lenger enn oss i å se hvordan miljøet påvirkes. På alle måter. Store områder er allerede tatt i bruk til for eksempel vindturbiner og konsekvensene begynner å bli tydelige. Ikke minst for lokalsamfunnene. I Frankrike har domstoler ikke bare stanset drift av vindturbinanlegg på grunn av fugledød. Frankrikes høyeste forvaltningsdomstol har også utstedt et midlertidig forbud mot godkjenning av nye anlegg og videre utvikling av eksisterende vindindutstrianlegg. Klagepunktet i denne saken var ikke tilstrekkelig utredning og håndtering av støyproblematikken. Støyproblematikk er også i Odalen et punkt som berørte opplever at ikke blir tatt på alvor.
Så da er mitt spørsmål:
Hvorfor holder det ikke for Stange Almenning, Statkraft og NVE å lese seg opp på allerede eksisterende utredninger, rettsaker, erfaringer og forskning for å forstå at utbygging av vindkraft ikke er løsningen for et framtidig og bærekraftig lokalsamfunn her i Stange kommune?
Med så mye tilgjengelige fakta fra både troverdige og forskningsbaserte kilder, både nasjonale og internasjonale, så vil det overraske undertegnede voldsomt dersom en egen utredning for akkurat vårt område vil konkludere med noe helt annet enn det som allerede er erfart og kartlagt.
Så derfor, igjen: Det finnes ikke en utredning i verden som vil endre på dette fakta: Utbygging og arealendring er den største trusselen for både klima og naturmangfold på kloden vår! Dette er kjent og vi må handle NÅ!
Det anbefales å lese denne artikkelen der NRK beskriver naturtapet her til lands:
På den tida det tok meg å lese den «mistet» vi i følge «telleverket» nederst i saken 978 kvm natur. Og da var ikke for eksempel veier til vindturbinanlegg tatt med!
Arbeidslaget har i dag klargjort og lagt ut to boliger for umiddelbar innflytting. Forhåpentligvis til glede for nye og ivrige beboere og egner seg spesielt for nyetablerte familier. Boenhetene er ledige og klare til innflytting per dags dato.
Den ene er renovert og den andre er et nybygg. Begge er ettroms og beliggenheten er landlig, usjenert og med fritt utsyn. Utsynet er på dagtid preget av noe trafikk av hovedsakelig individer med høyde under 120 cm. Området er både fredelig og mer eller mindre uforstyrret på kvelds- og nattestid.
Tilgangen til egnet mat og drikke er rikelig. Boligene har felles «vaktmesterordning» utført av før nevnte individer. Boligene er ledig for omgående innflytting.
Skal jeg ta meg en tur rundt huset og se om det fins noen vårtegn?
Skal jeg skrive litt?
Skal jeg legge meg på sofaen?
Skal jeg?
Eller lurer jeg meg sjøl?
Det lurer jeg på. Sammen med mange andre ting. Jeg ble ikke lurt da jeg åpnet nettaviser og sosiale medier i dag. Tror jeg. Jeg kunne i alle fall lett finne 3-4 forsøk på aprilspøk før jeg i det hele tatt sto opp. Og jeg lurer ingen som leser dette til å tro at jeg skal noe annet enn å late meg i dag. For det skal jeg ikke. Dagen har mange valgmuligheter. Og det er i grunn de beste dagene. De dagene som gir mulighet til å velge hva jeg vil. Om jeg vil på tur, ligge på sofaen, skrive eller lese.
Og jeg trenger de dagene. DET er i alle fall ikke lureri.
Den 1.april i 2014 og 2020 gjorde jeg i følge egne sosiale media dette:
«Jeg har pusset vinduer, støvsugd, vasket og bonet alle golvene, skurt komfyren, strøket alt sengetøyet, polert sølvtøyet, renset kaffetrakteren, tørket støv av alle potteplantene, ryddet alle kjøkkenskapene, bakt, syltet og saftet, jogget 4 mil, løftet masse tunge vekter, gått ned 10 kilo og blitt 10 cm lengre siden i går!»
Det der lurte vel i grunnen ingen.
Ellers har jeg stort sett vært på tur den 1.april opp gjennom åra. DET er ikke lureri. I fjor på denne datoen startet jeg til og med en innsamling kombinert med tur. I år blir det verken tur eller innsamling. Ikke alt det andre heller. Jeg skal surre formålsløst rundt og late meg. I hele dag.
For akkurat i dag tror jeg det er lurt.
Ikke la deg lure. Disse er fra i fjor. I år ligger snøen i hauger og lass enda.
