Så var jeg her igjen da. Venteplass 6. Jeg er stamkunde nå. Slik som enkelte får navnet sitt på en benk i parken, så syns jeg sjøl at jeg snart bør ligge godt an for eget sete på venterommet. Eller ventegangen, som venteplass 6 egentlig er. Det har liksom blitt mitt andre hjem i det siste.
En og annen gang er jeg innom andre venteplasser. Litt godt med variasjon. Jeg er til og med innom venteplasser i ganger i andre byer. Det er en av gledene ved å tilhøre sykehuset Innlandet. De siste to åra har jeg brukt alle 4 lokalsykehusene. Foreløpig har jeg unngått å møte opp i feil by….
Forrige uke fikk jeg prøve nukleærmedisinsk avdeling for andre gang. Tidligere denne uka het det venteplass 9 der jeg satt. Men rett som det er er jeg tilbake ved venteplass 6.
I dag ble det som egentlig skal være et tomrom etter lymfeoperasjon drenert for litt over 60 ml sårvæske igjen. Det skal jo ikke være tomrom der da, planen er at det skal gro sammen. Sokketrikset fra dette innlegget hadde ikke all verdens virkning, for å si det sånn.
Jeg håper det blir som i regla «1, 2, 3, med det 4. skal det skje». Det var nemlig fjerde tømming på to uker.
I dag bød venteplass 6, mitt andre hjem, på både underholdning og en veldig trivelig prat. For å si det sånn: jeg vet hvilken ambulansemann jeg ønsker meg hvis jeg får behov for noe slikt en gang. Stilig! (enig: jeg er nok ikke helt riktig skrudd sammen oppi hue!)
Og takk til Lene som kom bortom og tok seg tid til en prat. Det piffet opp dagens opphold på venteplass 6!
