Helgas lille visitt til hovedstaden bar preg av sommer, show, kjoler, is og middag utendørs. Og ble en flott opplevelse. Vi holdt oss unna slottet. Men siden de kongelige har tatt i bruk andre deler av byen og andre offentlige bygninger i det siste, så tenkte vi at det kunne vel vi også.

Siden sommeren viste seg fra sin fineste side var det ikke så aktuelt å begi seg innendørs for flere timer. Så da ble det ikke Munchmuseet eller noe som helst annet museum denne gangen heller. Derfor falt valget på et sted vi kunne tyte helt litt sånn tilfeldig inn, vandre litt rundt og ta inn stemningen, og så stikke ut igjen da vi var fornøyd. Vi endte på Deichmannske bibliotek. Og da fikk vi jo i samme slengen sjekket ut om det var igjen noe kake etter prinsessebursdagen, ikke sant?

Det var det ikke og vi kunne konsentrere oss om andre ting. Dessuten hadde vi akkurat spist is. Stor is. Dermed kunne vi utforske arkitektur både utenfra og innenfra. Overveldes av synsinntrykk og fryde oss over overfloden av bokstaver og ord i bokform. Vi fikk også glede oss over kunstinstallasjoner og moderne tekniske løsninger for å gjøre hele opplevelsen så enkel og publikumsvennlig som mulig.

Det lille jeg så var lovende. Jeg kommer til å besøke dette bokpalasset flere ganger. Et slott for bøker, lesere, eventyr, kunnskap og innsikt. Favorittrommet har fått en moderne konkurrent. Og en konkurrent som har en funksjon det faktisk er en viss fare for at jeg kommer til å benytte meg av.

Og siden det opprinnelige favorittrommet befinner seg i Dublin, Irland, så seiler den moderne versjonen muligens opp som favorittrom nummer to. Og jeg er såpass fascinert at begge slår de fleste slott ned i støvlene. Så jeg velger meg bibliotek. Jeg er tross alt lesehest. Ikke prinsesse.

Det opprinnelige favorittrommet: Det gamle biblioteket på Trinity College, Dublin.

Blogget om her:

Favorittrommet mitt.