Takk for alle gode ord. Både her på blogg, på sosiale medier, sms og i levende live. Jeg leser og setter pris på alle. Jeg er nå lettet og en smule roligere. Denne helga er bedre å gå inn i enn den forrige, for å si det sånn. Fysisk like mørbanket, men muligens hakket mer harmonisk psykisk.

Jeg er rimelig åpen om helseutfordringene jeg står overfor. Jeg skriver i utgangspunktet ikke for å generere medlidenhet eller for at du skal syns synd på meg. Og i alle fall ikke for å framstå som en tragisk skikkelse som har all verdens problemer. Jeg skriver for å ventilere og som egenterapi. Det jeg klarer å sette ord på blir i alle fall til en viss grad enklere å forholde seg til. Heldigvis er det en strategi som fagfolka anbefaler slike som meg. Så jeg skriver. Og dere heier. Takk. Og det gjør faktisk overraskende godt med heiing og gode ord. Det betyr noe. Så fortsett med det.

Akkurat nå lader jeg for denne krigen. Og det er ingen tvil om at når fienden er kjent og av typen overkommelig motstand, så er det lettere å motivere seg og stålsette seg for fighten. Som sagt før: jeg er ladet med både binders og trass.

Finn 5 feil.

I dag har jeg klargjort «champagnebalkongen» for sesongen. Men jeg kjenner at jeg venter med å sprette de mest kostbare boblene til Radiumhospitalet har sagt sitt. Antakelig til behandling er fullført og onkologen har erklært meg kurert. En gang uti 2023 antakelig.

#hatruadåttenno