…Kristiansund «foruten grunn». Som Knudsen og Ludvigsen sang for mange, mange år siden. Nå var det endelig småbrukeren og friluftsheidi sin tur til å gjøre det samme. Dra til Kristiansund foruten grunn. Eller; helt uten grunn var det jo ikke, for når det gjelder å reise på tur til et nytt sted så gjelder det jo bare å lete opp en grunn, ikke sant!?!
Så da gjorde vi det. Eller, det vil si, småbrukeren gjorde det. Som museumsgjenstand, ehhmmm beklager; museumsansatt, så er jo småbrukeren noe mer enn gjennomsnittlig opptatt av gamle greier. Museer. Og helst der det finnes gammelt treverk. Laft eller annet tømmermannsarbeid fra hine hårde dager.
Dermed fikk vi en(da) en grunn til å dra til Kristiansund. Tømmermannsarbeid på og i tilknytning til sjøfart, nemlig. For godt tømmermannsarbeid har vært en essensiell del av norsk fiskenæring og sjøfart. I all tid.
I Kristiansund fikk vi sett både dagens skip. Rett utafor hotellvinduet, bokstavelig talt. Og vi fikk sett eksempler på tidligere brukte båter. Og verftet der de både ble bygget og reparert. Spennende til og med for to innlandslandkrabber som oss. Og heldigvis nok av steder der friluftsheidi kunne huke seg nedpå og fokusere på fotografering. Eller bare sitte 😉 Som her: https://friluftsheidi.blogg.no/a-bo-med-en-museumsgjenstand.html
Og dermed ble Kristiansund foruten grunn til et givende stopp på den innholdsrike roadtripen som tok oss på kryss og tvers over fjell, på ferge over fjorden, gjennom fjell og daler og i tunell under havet. Og sittinga på benk medførte en del bilder:
Mellemverftet. En del av Nordmøre museum. 
Akkurat denne sto utenfor museumsområdet og assosiasjonene til Peter Stormare sin noe desilusjonerte kaptein i serien “1923” kom lett hos oss, ja 😉 .
Sitting på benk hører med.
Nåtidens skute. Bilde tatt fra vindu på hotellrommet.
