Å bo med en museumsgjenstand!

Å være samboer med en museumsgjenstand….unnskyld, jeg mente selvfølgelig museumsansatt (!!!) kan medføre enkelte greier. En av konsekvensene kan være at det ofte handler om museer, og da helst der det finnes gamle hus, når paret skal på hotelltur. Aller helst gamle hus med vesentlig innslag av laftetømmer, flistak eller spesiell byggestil ellers.

Så slik er det jo så klart for friluftsheidi og småbrukeren. Som museumsansatt, LANGT under normalalder for å bli betegnet museumsgjenstand, er småbrukeren det som trygt kan kalles spesielt interessert. I hus, spesielt trehus og tømmer. Hver gang undertegnede kjenner seg ferdig med å innånde historie, tjærelukt og se for seg livet slik det var på husenes «tid» så passer hun på å tilbringe noen minutter på en beleilig benk eller ei trapp. For småbrukeren har jo bare så vidt begynt. Og slikt blir det selvfølgelig mye bilder av også. Friluftsheidi har jo bare akkurat så mye tålmodighet til å sitte uvirksom på en benk.

Det ble mange museumsgjenstander på denne turen. Mest hus. Og ingen av gjenstandene var småbrukeren.

Gamle Hvam museum. Undertegnede hadde gått over til fokus på flora…ikke tømmer.

Klokketårnet ved Søsterkirkene på Granavolden.

Granavolden sett fra Prestegårdshagen.
Granavolden.
Stenhuset.
Mariakirken sett fra restauranten på Granavolden gjestgiveri.
Nabolaget.
Søsterkirkene i solnedgang.
Miste av fokus igjen. Fjell i sikte!
Hadeland folkemuseum.
Utsikt mot Tingelstad gamle kirke fra Halvdan Svarte sin gravhaug(i følge sagnet…).
En typisk detalj å henge seg opp i.
Hvem var de, de som kom før oss?
Tingelstad gamle kirke.

 

8 kommentarer
    1. Vakre Granavollen og Steinhuset gir gode minner. Var så heldig å være med når venninna mi giftet seg nettopp der. En svært spesiell og fin opplevelse med den rammen.

      Nydelige bilder fra Gramvollen og Hadeland.
      Ha en fortsatt fin kveld.

    2. Flott på Hadeland. Jeg er litt sånn museums-person selv. Da vi var i Egypt var jeg liksom “så vidt begynt” med å undersøke tempelruiner og annet vi besøkte når de andre i reisefølge var på stadiet “Et tempel til så blir jeg Gud”, som en sa det. Han hadde da fått litt vel mange tempelruiner på en dag.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg