Når jeg oppsøker friluftslivet på lett tilgjengelige og relativt tilrettelagte steder der både barn, voksne, bikkjer og rett og slett folk av alle slag ferdes så forventer jeg ikke å finne uberørt natur. Det er ikke sånn det fungerer. Og ei fin og langgrunn strand med parkering, infotavle, benker og gapahuk nær vei, hyttefelt og hotell på fjellet er ikke noe unntak. Jeg takler både badende unger, stressa mødre, nakne fedre (!), tyske bobilturister og bikkjer som vil lukte på middagen min.

Det jeg takler dårligere er dette:

Akkurat slikt noe blir jeg sur av. Bildet er tatt ca 10 meter unna badeplassen, 5 meter unna lavvoen min – og sist men ikke minst: 25 meter unna utedoen!!! Utedoen er fotografert fra akkurat samme sted som dopapiret. Jeg har bare snudd meg 180 grader rundt. Busken er den samme.

Dette er svineri! Miljøsvineri og natursvineri. Og det er både misbruk av natur og ren og skjær galskap. Her har altså minst fire personer sittet og lettet blæra og slengt fra seg papiret sitt lett flagrende i vinden, 25 meter fra utedoen. Meningsløs forsøpling og rett og slett direkte utrivelig for alle andre som vil bruke stedet etterpå.

Jeg er overhodet ingen perfeksjonist når det gjelder dette. Og jeg er generelt skeptisk til disse halvveis utedassene som står på rasteplasser og badeplasser rundt omkring. De er sjelden veldig innbydende. Mitt fornødne må jeg rett som det er gjøre bak en busk eller en stein. Men dersom jeg legger igjen, la oss si dopapir, så graver jeg det godt ned under både mose og stein. Det er når jeg er i områder der det sjelden kommer folk. På steder unger, bikkjer og andre bruker mer så har jeg med pose. Jeg bruker hundepose!

Så min oppfordring er fortsatt: Bruk pose! Papiret blir ikke på magisk vis borte etter ei regnskur! Og klarer du å ta opp etter bikkja di, så kan du ta med papiret ditt hjem eller til nærmeste søppeldunk også.

Jeg skrev om dette i 2020 også: https://friluftsheidi.blogg.no/jeg-har-ikke-hund.html