I alle fall for han her. Han har endelig begynt å fungere som pelsterapi. Akkurat i dag var det nemlig på tide å finne ut at det faktisk går an å ligge og kose seg på fanget uten å spise på knapper, nappe i bukser, klore og bite på hender og andre hyss som bare en liten kropp full av energi kan komme på.

For aller første gang gikk det altså an å roe seg på fanget. Ja til og med sovne. Og da er det meste annet irrelevant. Det gjelder å ha fokus på de viktige sakene. Pelsterapi for eksempel.

Når du blir irrelevant.