Hva er irrelevant? Uten betydning for saken. Uvesentlig. Betydningsløst. Og hva betyr det egentlig at noe er irrelevant`

I følge store norske leksikon er irrelevant noe som er uten betydning, uten viktighet i en bestemt situasjon eller sammenheng. Eller det kan være noe som ikke har noe med saken å gjøre. Irrelevant er det motsatte av relevant. Betydningsfullt. Vesentlig. Gjør en forskjell.

Jeg har blitt irrelevant. Jeg har per dags dato ingen betydning. I alle fall ikke på samme måte som før. Jeg er ikke viktig på jobb. Jeg er så å si ikke på jobb. Jeg er ikke noe særlig sosialt aktiv. Jeg er i praksis rimelig irrelevant. Jeg gjør ikke rare forskjellen for tida. Hverken i yrkessammenheng, sosialt eller andre områder i livet. Som aktør er jeg satt på sidelinjen. Parkert. Irrelevant for verden. En «ikke-person».

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg er ikke alene. Det er mange varig syke som meg som ikke engang sitter på innbytterbenken der på sidelinjen. Selv om følelsen av å være helt alene i min egne lille irrelevante hverdag er påfallende. Det er nok ikke bare jeg som føler meg både parkert, avskiltet og ribbet for det meste som i utgangspunktet var av betydning. Det er en bivirkning av varig sykdom. En ikke helt betydningsløs bivirkning, spør du meg. Men en bivirkning som nok er rimelig underkommunisert både av den varig syke selv og fagfolka.

Det er ikke så overraskende at slike som meg blir både usynlige og uvesentlige. Tilstedeværelse, involvering og initiativ er såpass begrenset både sosialt og yrkesmessig, at det ikke er spesielt rart at verden ellers ikke regner meg med lenger. Og hvor morsomt er det egentlig å henge med en skral person som meg? Uinteressant og rimelig irrelevant, antakelig.

Det betyr jo ikke at jeg har gitt opp sjøl. Hver eneste dag kjemper jeg for å gjøre dagen relevant i alle fall for meg personlig. Hver dag teller, heter det så fint. Det er ikke hver dag det er så lett å finne mening. Og det er ikke hver dag som oppleves betydningsfull. Det er ikke alltid så enkelt å få øye på hva det er som gjør en forskjell. Det er en utfordring å finne mestring. Og det er fort gjort å ta rollen som betydningsløs. I alle fall når det som er betydningsfullt for meg og i min hverdag er irrelevant for omgivelsene. Og jammen er det vanskelig å prøve å lage mening i hverdagen når energien kun rekker til å holde seg fysisk og psykisk på et akseptabelt minstenivå. Men jeg gjør så godt jeg kan. For hver dag må ha en liten dose mening. Være relevant i alle fall et nanosekund. For hver dag teller.

Og ja. Når slike som meg er for mye alene med mitt eget hode, så er det fort gjort å oppleve seg sjøl som irrelevant. Det er fort gjort å miste litt peppen. Og det er fort gjort å rote seg opp i dårlige tankemønstre som gjør det irrelevante relevant, det betydningsløse viktig og det uvesentlige til en «big deal».

Og der helsevesenet er rimelig påskrudd og gjør det de kan for å følge opp fysiske plager og sykdommer. Ja, så er de psykiske utfordringene med å bli varig syk rett og slett på mange måter opp til en sjøl å finne ut av. I dette landet er det enklere å få psykologhjelp hvis du har tapt et skirenn enn om du plutselig finner deg sjøl midt i en alvorlig sykdom eller to. For å sette det på spissen.

Det er en pussig følelse. Å være så til de grader avskiltet og parkert. Jeg er i utgangspunktet rimelig glad i å betrakte situasjoner fra utsida. Også egen situasjon. Rett og slett erfare og reflektere. Jeg liker å tro at jeg i alle fall innimellom kan se ting både objektivt og subjektivt. Fagfolka har opptil flere ganger kommentert min rasjonelle og pragmatiske holdning til egen situasjon. I rollen som irrelevant derimot så sliter jeg. Jeg må innrømme at det er vanskelig å være rasjonell. Og det er vanskelig å finne mening.

I mine forsøk på å gjøre livet mer relevant, i alle fall for meg sjøl, så har jeg fått tilbud om kurs. Kurs som er tilpasset større grupper, ikke meg personlig og min situasjon. Jeg har foreløpig ikke møtt opp. Frykter ironisk nok, og muligens feil, at det er irrelevant for meg. Mest mening gir livet om jeg klarer å tenke kun en dag, eventuelt et kvarter, om gangen. Å være varig irrelevant er litt for heftig å tenke på.

Det neste kvarteret skal jeg drikke kaffe, lese nettaviser og si «NEI» til katta. De minuttene er det alt som er relevant for meg.