Satser jeg på. I dag gjør jeg tredje forsøk. Og denne gangen må det da vel gå for seg, eller? Jeg har pakket bilen og tatt retning vestover. Atter en gang skal jeg på rehabiliteringssenter. Skrotten skal få fokus i hele fire uker. Mye skal testes og testes ut, og håpet er å komme ut i andre enden med litt bedre fysikk og enda viktigere: litt klokere i forhold til egen kapasitet og ikke minst hva jeg skal og kan forvente av denne kroppen både på kort og lang sikt.

Sommeren 2021 var jeg på utredning. Det ble testet mye og jeg ble funnet godkjent til å få et fullstendig rehabiliteringsopphold senere på høsten samme året. Av praktiske årsaker så ble det oppholdet utsatt, men i februar i år dro jeg i vei, flyttet inn og startet med godt mot et rehabiliteringsopphold som skulle vare en måned. Jeg trente, hadde timer med fysioterapeut og andre fagfolk, gjorde øvelser, deltok på kurs, gikk trugeturer og andre turer både alene og i flokk, var på båltur og fikk servert riktig mat. Jeg var godt i gang.

I mellomtida hadde fysioterapeuter, nevrologer, øyeleger, sykepleiere og radiologer undersøkt meg att og fram og i mente og konkludert etter mange utvetydige funn at undertegnede hadde sekundær progressiv multippel sklerose. Dermed var utgangspunktet for rehabilitering i februar noe annerledes enn resultatene i juli tilsa.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Men uansett så var jeg der. I 6 dager. Da ringte fastlegen og fortalte at føflekkene jeg hadde fjernet på leggen i januar hadde kreftceller i seg. Jeg var henvist til pakkeforløp for malignt melanom og fikk streng beskjed om å oppsøke kreftsykepleieren på rehab’en umiddelbart.

Tre dager etter var jeg hos kirurgen og fikk dato og klokkeslett for operasjon, og så var det bare å pakke seg ut av rehab’en og komme seg hjem. Ikke noe mer rehabilitering på denne dama umiddelbart. Da var det kun snakk om livredning. Jeg hadde ikke rukket å spise opp sjokoladen jeg hadde med i skapet engang.

Nå er jeg operert. Spredningen ble også operert vekk i februar og nye bilder viser foreløpig ingen videre spredning! Etter både infeksjon etter lymfeoperasjon, med 5 døgns innleggelse, antibiotika, dren og mye greier samt flere forsøk på kreftmedisinering som har måttet avbrytes grunnet kraftige bivirkninger, så er jeg nå klar igjen. Jeg har ikke vært innlagt på sykehus siden juni. Så nå skal jeg «legges inn» på rehab.

Igjen. Formen er helt ok. Det siste halve året har brutt skrog og psyke mer ned enn bygd opp, kjenner jeg. Så utgangspunktet er vel det dårligste som noen gang har vært. Men motivasjonen er der. Og potensialet for å oppleve bedring er jo proporsjonalt enda større når utgangspunktet er som det er. Ikke sant!?! Jeg skal ikke fortsette der jeg slapp. Jeg skal begynne på nytt. På et nytt sted for meg fysisk, men med kjente lokaler.

Så i dag prøver jeg igjen. Alle gode ting er tre. Det tredje forsøket. Den 3. oktober. Kjære rehab: nå kommer jeg igjen. Jeg skal bare innom sykehuset for litt ct til kreftavdelingen før jeg kommer. Jeg ønsker både meg og rehab’en lykke til!

I dag er vi i gang med nummer to. Toer’n. Ikke den toern….Den andre. 2. oktober 2022. Mye totall i dag. Om jeg skal ta pulsen på denne dagen her jeg sitter i sofaen så må det bli noe sånn:

Ute er det grått. Veldig grått. Både tåke og regn i dag. Lønna byr på et fargesprakende kaos som går fra lysegrønt til mørk, mørk rød. Den er vakker der den står i tåka. Innendørs så trenes det. Ikke jeg da. Jeg sitter da tross alt i sofaen og skriver blogg. Så det har jeg ikke tid til. Men småbrukeren trener. Det høres på mer eller mindre taktfaste dunk i golvet ettersom karateteknikkene settes.

Noen har bursdag. Det er godt jeg har facebook som forteller meg det så jeg får gratulert folk. Forresten så var Gandhi også født 2.oktober og dagen er derfor FN’s dag for ikke-vold. Liv og Live har navnedag. Gratulerer! «Norge rundt» hadde sin første sending 2.oktober 1976. Og i 1943 innledet tyske okkupanter arrestasjon av alle jøder på denne datoen. Og det er den andre dagen i rosa sløyfe måneden.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

I dag er media opptatt av dette: Putin og kompani er to skritt unna å sette i gang atomkrig, sier eksperter. Med sabotasje i Østersjøen og uidentifisert dronevirksomhet i Nordsjøen, samt trusler og virkelighetsoppfatning på bærtur østafor, så kjennes ikke det veldig betryggende. Det er flom og tornado og i Indonesia går de bananas på fotballkamp. Dødelig for folk involvert. Ellers er det den vanlige oppskrifta hos nettavisene: Litt Putin først, så en del fotball og knivstikking. Litt Braut, en smule kongelige konflikter rundt omkring i Europa og så et par artikler om fett. Om å få det bort og få sixpack lynraskt. Og litt mer fotball. Og en artikkel om Tuvalu, som jeg nevnte at hadde nasjonaldag i går. Jeg håper de feiret. I artikkelen hevdes det nemlig at økt havnivå vil føre til at Tuvalu forsvinner som et Atlantis i havet i løpet av dette hundreåret. Hmmm….

En helt vanlig søndag i mediene. En oktobersøndag. Den andre oktober tjuetjueto. Og jeg pakker kofferten… Begge to!

I dag er det den første. Datoen er 1. oktober 2022. Den første dagen i ny måned. Den første i en rekke av 31 dager. Ikke verst å være først. Men den første oktober er liksom – hva skal jeg si – en av de første de fleste av oss ikke legger spesielt merke til, kanskje. En første som ikke gjør så mye ut av seg liksom.

Vi har jo første januar. Den første dagen i et helt blankt og nytt år. En dagen derpå for mange. Men litt hodepine, kanskje. I alle fall så er vi litt trøtte for vi var jo oppe til langt over midnatt for å ønske det nye året velkommen. Bobler skulle vi jo også ha utpå natta. Selv om vi egentlig var trøtte. Heldigvis en rød dag. Slik at vi rekker å samle stumpene etter jul og nyttår før hverdagen braker løs.

Så er det første februar, og første mars. Ikke noe mer spesielt med det enn at første mars kanskje er et slags kick-off for våren.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Så kommer første april! Lure hverandre opp i stry – dagen. Da er det lov, og faktisk ganske om å gjøre, å narre noen. Juge litt og helst få noen til å gjøre noe rart som de har blitt lurt til.

Første mai er rød igjen. Arbeidernes frihetsdag. Da vi var små så var det tradisjonelt den første dagen om våren vi fikk lov til å bruke tynn sommerjakke. Og ikke minst «småsko». Ikke vintersko eller gummistøvler lenger. Det var tid for sko!

1.juni har i 23 år vært en stor dag her på bruket. Det er nemlig bursdagen til avleggeren. Hun skulle egentlig kommet både en og to og tre dager før, men etter nesten 50 timer så ble det 1.juni på dama gitt. Samme bursdag som oldefaren sin. Han var født i 1896.

Så kommer første juli, første august og første september. De er også litt anonyme. Kommer og går liksom. Akkurat som dagen i dag. 1. oktober. Ikke nok med det så er denne oktoberlørdagen skikkelig grå og inneholder både vind og regn. Men farger, det har den.

Første november kommer nok også til å komme og gå. Selv om november igjen er bursdagsmåned på småbruket. November pleier også å komme med selskapeligheter av ulike slag. Og julepanikken kommer utover måneden helt sikkert til å innta denne kjærrringa. Som vanlig.

Første desember er en fin dag. Da starter det. Adventskalender, adventstid og alt som hører med. Denne dagen markerer oppstart av noen uker med enda flere selskapeligheter, god mat, ølkalender, lukter og lys. Og her på småbruket starter juletresalget. Ikke 1.desember da. Men litt uti.

Men i dag er det 1.oktober. Det som var igjen av plommer har ramlet på bakken. Ripsen har trosten spist og det meste av potetene er tatt opp og befinner seg i kjelleren. Kjøkkenhagen og drivhuset byr fortsatt på både grønt, orange, rødt og gult. Det fins både squash, tomat, gulrot, løk, potet, paprika, agurk og chili. I går ribbet jeg det som var igjen av blomster på terrassen. Jeg fikk høstet en del frø til neste års blomstring og fredagstacoen fikk både løk, chili og tomat fra egen produksjon.

September har vært gavmild. Men i dag er det 1. oktober. En litt stillferdig førstemann i en helt ny måned. Hva har egentlig skjedd den første oktober? Jo: «Ja vi elsker» ble publisert. Det skjedde denne dagen i 1859. Rebekka og Remi har navnedag. NASA ble opprettet første oktober 1958. Og samme dag ble legenden Roger Ruud født(!). For folk i Kina, Kypros, Nigeria og Tuvalu er første oktober en festdag. Nasjonaldag, faktisk. Ut over det så har denne dagen huset både store slag, ulykker og utnevnelser. Det meste rimelig uvesentlig for meg. Men så absolutt betydningsfullt for de som var der eller de som heter Remi. Betyr 1. oktober noe spesielt for deg?

For meg er første oktober en litt anonym dag. I år er det lørdag. Og det får holde. Alle trenger ikke gjøre så mye ut av seg. Det holder å bare være. Og jeg er spent på hva oktober bringer. Ikke bare den første, men også den andre, tredje og alle de andre dagene. Lag dere en god oktober, folkens!