Verdensherredømme.

Det har kommet meg for øre at noen her på kloden ønsker verdensherredømme. Altså, noen andre enn Trumph… Verdensherredømme i betydningen å være best. Best til alt. Best på jobben, best kledd, best på utseende, flottest, ryddigst og renest hus og best på livet generelt. Dette høres lett ut, ikke sant? Det bare MÅ jo gå bra…eller kanskje ikke? Og hvem bryr seg, egentlig? Står vi og applauderer og heier på vedkommende eller blir vi litt sure og misunnelige? Og hvilken reaksjon er det vedkommende ønsker seg? Spørsmålet er egentlig: hvorfor akkurat disse ambisjonene? Hva er motivasjonen? Hvorfor gjør vi det og for hvem tror vi at vi gjør det?

optunius.wordpress.com

Jeg tror dette koster dyrt. Eller: jeg vet det koster dyrt. Og jeg er veldig usikker på om målet om verdensherredømme gjør noen lykkelig. Vil det ikke alltid mangle noe? 

Jeg tenker at ambisjoner er bra. Det applauderer og heier jeg på. Men jeg tenker også at refleksjon over hvilke områder i livet og hvilke ambisjoner som er viktige er lurt. Hva betyr noe for deg? Når er du mest tilfreds? Og hva betyr noe for meg og hva gjør meg lykkelig? Jeg er i alle fall helt sikker på at selv om jeg kommer til å heie og applaudere deg på din vei mot verdensherredømme, så kommer jeg garantert til å heie og applaudere, kanskje enda høyere, om det er noe annet som gjør deg lykkelig.

Jeg kom på et blogginnlegg jeg har skrevet og delt både i år og en gang tidligere. Det lyder som følger:

Flink pike kan du værra sjøl!

Har du tenkt på det, du? Hva er ei «flink pike» for deg? Er det bare jenter som kan være flink pike? Kan man være flink pike på noen områder og ikke så flink pike på andre områder? Er det bra å være flink pike? Er det farlig? 

Ei klok dame jeg kjenner får stadig høre «så flink du er som kommer deg ut!». Hun lurer litt på det. Hun kommer seg da ikke ut fordi hun er flink, sier hun. Hun går ikke på tur for å være flink. Hun går på tur fordi hun har lyst og fordi det gir henne noe. Om det er trim, naturopplevelse, annen rekreasjon eller jatakk begge deler kan sikkert variere, men «flink» ligger ikke i hennes motivasjon.

For henne er ikke å komme seg ut på tur å være «flink pike».

Hva er en «flink pike» da, egentlig? 

Dersom du måler din egen verdi kun ut ifra prestasjon, du nekter å være nest best og du alltid streber etter det perfekte. Ja, da kan det godt hende du er en «flink pike». For meg handler begrepet også om å bedømme seg selv og måle sin egen verdi ut ifra det du tror er omgivelsenes forventninger om hva som er «riktig» eller «vanlig». Valgene dine blir påvirket av dette, mer enn av hva du egentlig selv har lyst til og behov for.

Er du en «flink pike»?

Du aksepterer aldri å være nest best og må være best i det aller meste av det du gjør. Du må alltid gjøre ditt absolutt beste. Du klarer ikke å slå deg til ro med “godt nok”. Du er veldig pliktoppfyllende og gjør alltid jobben din. Ofte føler du et stadig press i forhold til å oppnå resultater og få ting gjort. I forhold til deg selv, slipper du ikke lett unna. Du lager ikke unnskyldninger for dine feil, men misliker deg selv når du ikke presterer optimalt. Du har så mye å gjøre at det sjelden blir tid til å slappe av. Du er veldig konkurrerende. Velstand og status er viktig for deg. Utseende må alltid være på sitt beste. Du mener du fortjener sterk kritikk når du gjør en feil. Du etterstreber å holde alt i perfekt orden.

Hvis du kjenner deg igjen i opptil flere av disse punktene, kan det ifølge psykolog Sondre Risholm Liverød hende du har et “flink pike” syndrom. 

Jeg har nok dette syndromet. I alle fall på noen områder. Jeg gjør alltid så godt jeg kan. Jeg vil gjerne være best i konkurranser og liker meg sjøl best når prestasjonene er på topp. Jeg gjør jobben min og er min egen største kritiker. Jeg unnskylder ikke mine feil (tror jeg) og jeg sminker meg hver dag, haha! Altså, dette er normaltilstanden. Ingen daglig sminke her i gården nå for tida. Og hverdagsambisjonene er i grunn generelt skrudd kraftig ned. 

Og så er ikke alt i perfekt orden rundt meg hele tiden (for eksempel nå) og jeg er ikke overdrevent opptatt av velstand og status. Jeg har den kroppen jeg har, ingen reservedeler eller fiksapåting og utseende deretter. Jeg liker å tro at jeg i mange tilfeller tar mine valg ut ifra hva jeg vil og har lyst til og ikke ut ifra hva jeg tror omgivelsene forventer. Selv om til og med jeg innser at omgivelser og medmennesker faktisk HAR en del å si for hva jeg velger.

Jeg kjenner en del flinke piker. De fleste er jenter. Jeg er ganske sikker på at det finnes noen gutter også. Lurer på hvordan det er? Å være gutt og «flink pike», altså. Er det som manneinnfluensa så er det jo mer enn dobbelt så ille. Skikkelig fælt med andre ord.

Flinke piker opplever nemlig ifølge psykolog Sondre Risholm Liverød ofte prestasjonsangst, stress, urolig mage, hodepine, høyt blodtrykk, magesår, kolitt, søvnproblemer, tretthet, panikkanfall, hjertearytmi, ryggsmerter, hudproblemer, leddsmerter, astma og mange andre fysiske symptomer.

Dette syns jeg i grunn høres både slitsomt og farlig ut. For noen av oss ender det med stressnakke og andre kroppslige plager og vi holder fysio- og manuellterapeuter i mer enn full jobb. For enkelte er ikke dette nok og egne og andres forventninger fører til sykdom og det baller i det hele tatt på seg hvis en ikke makter å snu både tankegang og handlingsmønster. Da tror jeg i hvert fall at å være «flink pike» er farlig.

Og vær så snill: ikke si til meg «du er så flink»! Det sier meg så lite. Du risikerer å få spørsmål tilbake «til hva?» Til å komme meg ut, sånn som den kloke dama i innledningen? Jeg kjenner at det ligger lite motivasjon å gjøre noe for å bli omtalt som «flink». Det er så mye mer stas å få tilbakemelding om HVA man er «flink» til. For eksempel: «du er så flink til å lytte». Det gir så mye mer. (da blir det kanskje gode samtaler også).

Jeg tror vi «flinke piker» av begge kjønn med fordel kan lære oss å «gi litt mer faen». Ta valg ut ifra hva du har lyst til og hva som kjennes riktig for deg her og nå. Alt kan ikke prioriteres like høyt og vi må være fornøyde med «godt nok» litt oftere. Jeg øver hver dag og er helt sikker på at jeg kommer til å være skikkelig god til akkurat det, muligens verdensmester, i en alder av bare ca 83!

Ps: innlegget ble opprinnelig postet en gang rundt 2016, tipper jeg, og så igjen i april i år. Akkurat nå tenker jeg mitt… 

Flink pike kan du værra sjøl, med andre ord. Jeg går ikke for verdensherredømme. Jeg går for herredømme over egen kropp og helse for tida. Smått, men stort. Hårete ambisjon!

 

Kilde: Psykolog og spesialist i voksenpsykologi Sondre Risholm Liverød

          Klikk.no – Flink pike syndromet

 

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg