Å handle mat er ingen favorittgesjeft for meg. Mitt forhold til dette nødvendige ondet er på grensa til hat. Men det må til. Aller helst kun en gang i uka. Med lang handleliste. Så det er en viss jobb, ja.
Jeg har antibac i bilen. Det er kjekt å ha nå i disse smitterverntider. Den brukes ikke så ofte for de fleste steder jeg frekventerer sørger for at medbrakt ikke er nødvendig. Kiwi har håndvask med varmtvann og såpe, automat med håndsprit, pleksiglass i kassa og utallige oppslag om avstand og fornuftig oppførsel i smittevernets tid.
Allikevel. Hva er det med folk som klarer å gi fullstendig f…. i alt det her og oppføre seg som om de aldri har hørt om covid19?
På mitt nødvendige besøk med handlelista på Kiwi i går opplevde jeg 3 tilfeller av nevnt likegyldighet. Da jeg forskriftsmessig sto med henda i vasken før jeg skulle ta fatt på den lange lista tøt det inn ei mor med to relativt store barn. De presterte å passere mellom håndvask og spritautomat i døra, ca to meters åpning, uten å så mye som å kaste et blikk på noe av det. Det var nok ikke i deres tanker at det skulle brukes. Så rett bort i frukt- og grønnsaksdisken mens skravla gikk….
Der drev det ei, la oss si godt voksen, det er visst politisk korrekt, dame og sjekket om hun hadde mistet noe helt underst i tomathylla. Det så i alle fall slik ut da hun helt klart flyttet rundt på alle tomatene. Uberørt av menneskehender? Not so much.
Nestemann jeg møtte: kar i 50-åra. Desperat etter kroppskontakt antakelig. En meter avstand? Aldri hørt om. Jeg er overbevist om at vedkommende hadde gått rett på meg om jeg ikke hadde vært så smidig og kjapp med handlevogn og det hele. Et sidesprang rundt hylla med dopapir reddet meg fra å kompromittere den personlige sfæren totalt. Det hele foregikk med blikkontakt, så jeg var nok ikke usynlig. Hva foregår oppi nøtta på slike, egentlig?
Jeg kjenner at jeg egentlig har mest lyst til at et eller annet innsatsteam, gjerne sånne med uniform og slikt som på film, skal komme og rett og slett ta disse individene ut av samfunnet. Plassere dem i et eller annet reservat, kall det gjerne kohort, så vi andre som både kan vaske henda, slutte å fikle og holde avstand både til medhandlende og gode venner vi egentlig kunne tenkt oss å gi en klem kan ferdes relativt trygt ute i samfunnet.
Er det så inni granskauen vanskelig da?
VASK DE HENDA!
