Trugesesongen er over. I alle fall nedi nærskogen min. I dag tenkte jeg lete etter noen vårtegn utover akkurat at snøen holder på å bli borte. Et lite dryss med nysnø fra i natt lå det over landskapet. Men ikke mer enn et melisdryss. Og minusgrader gjorde det lett å gå. Til og med over de snøfonnene som lå igjen. For de hadde skare.

Blåveis er rapportert litt sør i kommunen. Men her i traktene må jeg bokstavelig talt grave langt etter den. Bladene ligger i tepper over skogbunnen. Men knoppene holder seg foreløpig nesten nedi gjorda.

 Bare en bitteliten knopp som prøver å gjemme seg midt mellom bladene.

Bekken er derimot mer enn våken. Den klukker og fosser nedover lia og ender i den flomstore elva. Elveisen har mer eller mindre forsvunnet helt. Og isperlene i kanten av bekken er kun til stede på grunn av nattas kuldegrader. Isen ligger som krakelert glass over vannpyttene i stien også. Og sola glitrer i isen når den nesten så vidt trenger gjennom skylaget.

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Bekken går kast i kast nedover lia.

Og havner til slutt i den skummende elva.

Perlende isdråper i mosen ved bekken.

Det knaser.

“Isbobler” langs bekken.

I horisonten kan jeg skimte at skylaget vestover er ganske mye tjukkere. Og at snøelene stadig vekk går. På «solsida» der nærskogen min ligger er det mer eller mindre bart. Mens på andre sida av elva, på skyggesida, der ligger snøen tjukk enda. Første halvdel av mars byr på kontraster. Både mellom ulike områder i landet og kommunen, og mellom ulike plasser i nærskogen.

Vårsesongen i nærskogen er så smått i gang. I alle fall elva og bekken.

Heldigvis skaresnø.

Vintermaten dukker frem fra snøen.

Snø i det fjerne.

Fint å gå på skaren uten truger i dag. Det syntes ekornet også.