I går og i dag skulle det bli varmt, sa dom. På værmeldinga. Og i går var det godt vær, ja. Det skal være visst. Og da skjer det som måtte skje: en unnagjort rutinetime, dog ganske utmattende sådan, på sykehuset først, og så hjem for å pakke sekken.
«Jeg får ikke bedre muligheter og bedre forhold enn dette», tenkte jeg. Og så fikk det i grunn være at det bare var fire dager siden siste uteovernatting. Eller «behandling av krattsjuka», som det nok også kan kalles.
Og varmt og godt var det. Både i skogen og i myra. I alle fall fryktelig varmt å kave seg fram i ulendt terreng og tett kratt og skog kun etter kompasskurs og med et mål jeg ikke visste hvordan så ut. De 2-300 meterne jeg så for meg at jeg skulle «bushe» viste seg, ikke helt uvanlig, å være en god del lenger. Jeg klokket inn på omtrent 1,2 kilometer før køya ble hengt opp mellom to trær. Og da var jeg svett. Både på grunn av tett kratt, meget ulendt terreng med tuer, hull og grøfter, samt kratt i lårhøyde som kjentes nesten ugjennomtrengelig.
For å si det sånn: det ble MYE bushing for å se EN eneste orrhane!
For det var det som ble den synlige delen av morgenens fugleleik. Han var tøff og kranglete og relativt bråkete, men hvem han tøffet seg for er jeg noe usikker på. Alle de andre tøffe orrfuglene bare hørte jeg. Så de tøffet seg nok på nabomyra!
Helt ok det. Men så var det dette med temperaturen da. For vi er jo tross alt i april. Og om temperaturen i går ettermiddag var såpass god at både jakke, lue og langermet var unødvendig og stillongsen ikke kom på før rett før sengetid så ble det slutt på «sommeren» i løpet av natta, gitt. I alle fall på sommertemperaturen.
Soveposen var helt nedrimet utapå, men heldigvis varm inni. Kokeapparatet hadde frosset fast i mosen og vannflaska var full av is. Heldigvis var kaffevannet i soveposen i form av varmeflasker med vann kokt opp i går kveld, så det tok ikke så lang tid før jeg kunne ta morgenkaffe dinglende mellom to trær noen centimeter over myra. Men: temperaturen gjorde det helt nødvendig å ha kun den hånda som holdt kaffekoppen utafor soveposen. Og når da briller og kikkert og alt dogger, så rekker så klart nattas tøffe orrhane å forsvinne midt i frokosten.
Til slutt måtte jeg stå opp, man må jo alltid det før eller senere, og etter hvert kunne jeg nyte et ostesmørbrød som denne gangen ble såpass perfekt stekt at jeg måtte ta bilde 😉.
Tannpussen ble av det noe isnende slaget:
Før jeg fikk pakket ned det siste og «bushet» meg tilbake til bilen. Jeg kan konstatere at det ble noe helsikes mye «bushing» for å se en eneste orrhane. At ullstillongs og lue samt varmeflasker i soveposen er et must selv når yr melder sommervarme. Og at det var mye bedre å kle på seg i dag tidlig enn det var forrige utenatt etter at ullsålene og bh-en hadde fått ligge i soveposen i natt. Men jeg fikk også bekreftet at det fortsatt fungerer å gå på ren kompasskurs i tøysete terreng og enda treffe riktig og komme dit jeg vil!
Nå regner jeg med det går «hele» åtte dager til neste «heng». Så får vi se hva slags temperatur jeg får da!
Jeg må si jeg er fornøyd med denne kompasskursen…
Du er rå!
🙂