Å være «ute til lunsj» betyr litt forskjellig for den enkelte. Også for meg. Og jeg som liker å leke med ord og formuleringer, assosiere fritt og henge meg opp i tullete greier reflekterer i dag om akkurat det. Å være «ute til lunsj».
I 1987 kom det musikalske prosjektet Ute Til Lunch, som rett og slett var et stunt for å utfordre reklamereglementet i NRK. Vi kan bare fantasere om hvorfor gutta kalte seg akkurat det; «Ute Til Lunch»…
Jeg liker å gå ut til lunsj. Det skjer stort sett kun i ferier. Hvis vi tenker på typen restaurant-ute-til-lunsj. Min favorittlunsj hvis jeg skal være «ute til lunsj» i urbane eller i alle fall mer siviliserte strøk er en lunsj det passer med hvitvin til. Gjerne blåskjell. Eller noe annet digg.
I dag var jeg ute til lunsj faktisk. Men nå på den måten jeg stort sett gjør det. Slik jeg som regel er nettopp det. Ute. Og spiser lunsj. Medbrakt og aller helst ferdigstilt på bålet. Det er den beste måten uansett hvordan vi er ute til lunsj; god mat, godt drikke og supre omgivelser. Noen ganger får vi til og med godt selskap.
Jeg var ute til lunsj i dag. Med god matpakke, bålkaffe, vakre omgivelser og godt selskap. Nemlig meg selv!
Fortsatt god mandagskveld til deg!
Ikkeno’ hvitvin her. Men treretters da, både forrett, hovedrett og dessert. Og bålkaffe.
Vakre omgivelser og spennende vær/skyer.
Å så herlig 🫶🏻 Koselige bilder.
Tur og bål er terapi 🙂
INGENTING er som å være ute til lunsj! Tipptopp <3
Helt genialt 🙂