Det var overskrifta som lyste mot meg da jeg åpnet blogg.no til morgenkaffen i dag. Et av mine tidligere innlegg hadde inspirert til gode poetiske ord om en veldig gjenkjennelig hverdag:
Mettejosteinsdatter hadde grepet fatt i mitt innlegg Når du ser meg. Det er noe av det fineste med blogg; nettopp når vi kan inspirere hverandre. Mette inspirerer meg også. Uten tvil.
Noe annet som inspirerte meg i dag var Ingebrigt Steen Jensen. I en artikkel i Dagbladet sier han: “Det er bedre å ha Alzheimer og se bra ut enn å ha Alzheimer og ikke se bra ut. Ikke billedskjønnhet, men at det virker som du har et grep om livet ditt.” I samme intervju forteller han at han hører mye slik som “jeg hadde ikke trodd at du hadde Alzheimer om jeg ikke hadde visst det”.
Nettopp! Jeg får også høre at “du ser da akkurat ut som før” og “du ser da så frisk og sprek ut”. Jeg har alltid sagt at jeg ikke orker å se så dårlig ut som jeg føler meg. Ikke hele tida i alle fall. Bak lukkede dører og under dyna er en ting, men ikke i oppreist stilling og ute i verden. Det høres dermed ut som om jeg stort sett klarer å holde på imaget ;-P.
Så Mette; både Ingebrigt, du og jeg tenker nok litt likt. For min del: Det er bedre å ha MS og kreftsykdom og se bra ut enn å ha MS og kreftsykdom og ikke se bra ut. Så kan det jo alltid diskuteres hva det betyr “å se bra ut”…
Ingebrikt er en flott fyr. Evig optimist er han og. På veggen hans henger visdomsordet fra Piet Hein. ” Pessimister er de reneste tåper. De tror på det motsatte av hva de håper” 😉
Ja, det går liksom ikke an å være uenig med det!
Både du og Mette er noen som inspirerer masse og begge ser ut som en kurv jordbær, selv om dere ikke føler det sånn 😘
Jordbærkurv kan jeg leve med 😉 Takk!
Tusen takk du!
Er så enig med deg og Ingebrigt Steen Jensen 🙂 Uansett så vil vi prøve å se ut som best vi kan 🙂
Det er jo ikke sånn at vi kan si “nei takk”, så da er det eneste vi kan nettopp å gjøre så godt vi kan!
Jepsipepsi!