Som jeg tidligere har sagt, eller rett skal være rett; skrevet; så er ikke dette noen matblogg. Og det kommer det ikke til å bli heller. Men mat skal a jo ha.

Og jeg er jo rimelig glad i både mat og drikke. Helst godt. Småbrukeren er ganske så stødig på kjøkkenet. Rett som det er så tryller han fram den ene gode middagen etter den andre. Nå har han begynt å bake også. Pai og slikt. Og jeg spiser . Og ser blid ut.

På tur spiser jeg også. Både godt og mye. Men jeg er generelt glad i at turmat skal være lettvint. Lett å bære og lett og lage. Uten for mye forberedelser og for mange delprosesser underveis.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

På en friluftsheidi-helt-alene-tur over et par dager så er menyen dermed rimelig enkel. Og det er heller ikke så komplisert å ta med seg kun akkurat passe med næring og drikke. Ikke for mye og i alle fall ikke for lite.

Min siste lavvotur nå i august hadde blant annet dette på menyen:

Å plukke dette tilbehøret til morgenens frokost, er rett og slett bokstavelig talt gull.

Og dermed oppgraderes de arme ridderne med brød og egg betraktelig.

Helt alene på tur så er det helt greit å spise middagen rett fra gryta. Potetmos og kjøttboller.

Nistematen bestående av brødskiver med rødvinspølse inntas i le for vinden.

Og tradisjonen tro så må toppen “drikkes inn” med en ørliten baylies. Og kaffe. Kaffekoppen har også et alter ego som vinkopp og tekopp. Alt etter anledning.

Og til slutt må oppvasken tas. Denne gangen med naturlig skylling i form av regnvær.

Et hvert sted kan bli “stedet mitt”. Og sjokoladen er alltid med!