Vekten av rehabilitering begynner å sette inn, tror jeg. Det kjennes ut som vekten av to uker med samtaler, undervisning, refleksjon, styrketrening, kardiotrening, mental trening samt nye medisiner og veiledning slo inn i helga.
Nå gjelder det vel at tyngden av alt dette her ikke blir en klamp om foten. En slik klamp som drar en lenger ned i blautmyra. Det er mye å ta tak i. Mer og på noe andre områder enn jeg egentlig hadde forestilt meg. Tyngden av den realiseringen kan kjennes litt vel heavy. I alle fall om det kommer slik der i flokk…
I kveld skal de nye medisinene trappes opp. Så morgendagen kan by på alt fra flere mil på sykkel til en dag med bare centimeters forflyttelse under dyna. Håpet er at det ikke blir tyngre enn at det er mulig å slenge dyna til side og komme meg ut i frisk luft.
Dagens styrketrening var ikke veldig tung. Men tung nok. «Leg day» med vekter er gjennomført. I morgen blir det «head day» med en god del mental vekt.
Det var ikke akkurat kø blant vektene i dag…
Jeg synes du er RÅ! Jeg klarer ikke lettvekt en gang 😮
Jeg gjør det jeg kan utfra forutsetningene jeg har. Noen ganger ser det tyngre ut enn det er, men de fleste gangene er det tyngre enn det ser ut til 😉