Å være redd for noe men gjøre det allikevel, DET er å være modig. Det både sa jeg og skrev jeg for ei stund sida. Dagens spørsmål er følgende:

Må man være spesielt tøff og modig for å gjøre en ekspedisjon?

Min påstand er NEI. Det kommer an på definisjonen av ekspedisjon. Og det kommer an på hva som er DIN komfortsone og når DU må ut av den for å gjøre det du gjør. For eksempel dra på ekspedisjon. Du må være modig, det er sant, men slett ikke være innehaver av ekstreme evner på området.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Dagens “bildeserie” beskriver en ekspedisjon. Og han som var ute på den var uvanlig modig til å være seg. Selv om han til vanlig egentlig er uvanlig skvetten.

Av ulike årsaker har han til nå, i en alder av drøye to år, vært innekatt. Og det kommer han av akkurat de samme årsakene til å fortsette å være. Det handler om mistenkt funksjonsnedsettelse, hos katta ja, samt trafikksituasjonen forbi huset her. Sist han var ute var i fjor sommer.  Den gangen i bånd (!) klarte jeg å få ham ned på plenen. Etter mye lokking, motivering og dill fram og tilbake. Der tråkket han på en veps!

Og dermed fôr katta rett til værs, båndet glapp ut av hånda mi og både katte og bånd forsvant inn og endte med å måtte bli dratt fram fra under et skap.

Så ja; her ser du en modig fyr på ekspedisjon:

Denne modige fyren oppførte seg omtrent nøyaktig slik en ettåring som skal utforske verden gjør. Han brukte mange forsøk for å komme så langt som nedover trappa. Det begynte med en liten pote over dørstokken, før han snudde og gjemte seg inne igjen. Og så gradvis lenger og lenger utpå trappa for hver tur. Med tilbaketrekking til gangen mellom hvert forsøk. Og hver gang innom mammaen sin, akkurat som ettåringene, for å få litt klapp og stryk og bekreftelse på at “joda, det går bra”!

Lykke til med egne sånn passe modige ekspedisjoner.

Her er han derimot mer i sitt ess