Engler daler ned i skjul. Som barn syns jeg det var veldig rart at de skulle dale ned i det skjulet. Ramle inn der blant spader, snøskuffer, vedstabler og annet rask, liksom. Og potensielt bli både bøssete og svarte og fulle av spindelvev på de fine hvite vingene. Fortsatt er jeg usikker på om det er i skjulet eller i skjul, som litt sånn hemmelig, de driver og daler. Men samma det. De får dale hvor de vil for meg. Bare ikke dett i hue på meg…
Her har snøen dalt det siste døgnet. Så vidt nok til at vi setter spor når vi går. Og til at glassruta, les isen, som dekket badevannet forrige tirsdag er dekket av et tynt hvitt lag. Nok til at vannflata er hvit og ren og fotomulighetene på isen noe begrenset. Men nok til at engler og andre kan ligge og flakse, og for så vidt gå, på vannet.
Så i dag ble det tirsdagsengel på badeplassen til erstatning for tirsdagsbad. En badeengel. Og snøen laver ned. Det spres himmelsk korrekturlakk over feilstavet sommer, som Anne Grete Preuss sang. Jeg liker den setningen. Litt korrekturlakk trengs rett som det er. Både over sommer og annet som råker på å bli feilstavet. Litt korrekturlakk over livet, rett og slett. Da kan til og med slike som meg slå ut vingene og være litt engel. I alle fall snøengel!
Lag deg en fin tirsdagskveld!
