Etter tre år der mine «turdager» for det aller meste har dreid seg om turer med trehjuls sykkel innover allmenninga, til og fra andre ærend eller til og fra jobb, er jeg altså tilbake på beina. Vanlig skogstur langs sti med andre ord.
Det må til da jeg «brukte opp» sykkelen tidligere i august. Se innlegg om sykling på Rallarvegen, her og her. Så altså, siden sykkelen måtte på reparasjon etter den turen, så må jeg nå ta beina fatt igjen om det skal bli noen skogstur. Jeg påstår jo, som vanlig da jeg leter etter ord og finner et som ikke er riktig, at sykkelen er på helsestasjonen stadig vekk … det er den ikke. Den er på hjelpemiddelsentralen så klart.
Jeg venter i spenning på at den skal dukke opp ferdig reparert og klar til nye turer. Og så håper jeg det blir i løpet av denne sykkelsesongen.
Inntil da må jeg ta skogsturene på beina. Slik som i går. Da ble det som vanlig en litt (for) lang og de siste par kilometerne ganske slitsom tur. Men så lenge jeg fikk både bading og kaffe midt i og kantarell i sekken på tur hjem, så frister det jo til gjentakelse også denne gangen. Kanskje en smule kortere neste gang, vi får se.
Brillene var nok betraktelig “raskere” enn beina – selv med sportstape på glasset 😉
Tenkte jeg skulle plukke blåbær underveis – men det ble disse.
Synes helsestasjonen var et godt og dekkende ord jeg. Det ER jo det, for sykkelen.. 🙂 Fin tur du hadde 🙂
Det ble en veldig fin tur. Spent på når jeg hører noe fra den “helsestasjonen” 😉