Det beste med telefonen er vel egentlig kameraet som alltid er tilgjengelig.

I tirsdagskveldens nyhetssending la jeg blant krig, jordskjelv og elendighet merke til et annet innslag. Innslaget var om Aurora som i en alder av 21 hadde statistikk på at hun «var på skjerm» 6 timer hver dag! Hun skulle logge av og la være å bruke sosiale medier i en måned. Målet var å være mer tilstede med venner og mer tilstede med det hun drev med.

Jeg håper tv2 lager et innslag med Aurora i midten av mars også. Slik at vi får vite hvordan det gikk og hva hun fikk ut av det.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Telefon er en fin ting. Men ja, den kan bli rimelig altoppslukende. Jeg bruker min mye. Alt for mye kjennes det ut som innimellom. I alle fall er den der mye. Men den er stort sett alltid på lydløs. Jeg orker ikke pling og ding og mas om ditt og datt til stadighet.

Det vil si; det siste året så har den vært påskrudd, altså lyden, ganske ofte. I alle fall til meg å være. Det startet i grunn 15.februar 2022. Klokken 15.46. Den var nok på lydløs da også, men jeg fikk da med meg at den ville ha oppmerksomhet. Da ringte fastlegen med dårlige og litt sånn der akutte nyheter. Og etter det så var det stadig nye telefoner fra kirurger, flere sykehusavdelinger, fastlege og generelt folk som trengte å komme i kontakt med meg tvert. Ikke alltid med så gode nyheter. Og jeg skvatt, men fikk da stort sett svart på henvendelsene.

Telefonsamtalen fra 15.februar 2022 klokken 15.46 skrev jeg om her, men ikke før den 9.mars: Diagnosene

Et par timer etter den telefonsamtalen postet jeg et innlegg om styrketrening og snømåking: Dette Det var nok et par realiteter jeg ikke tillot meg å tenke på ellers…

Og den dagen telefonen kom skrev jeg ikke så mye, men dette postet jeg etter noen timer : Dagen etter

Og jeg ringte dem. Mye og ofte. I en periode, utenom da jeg var innlagt, så var jeg jo allikevel på sykehuset opp til tre dager i uka. Og alt det her ble det ringt om i hytt og gevær.

Så telefonen, den har gjort nytta si dette året, kan du si. Dermed blir den også med overalt. Og jeg er rimelig mye mer tilgjengelig enn det jeg noen gang har vært før. Tar den til og med med meg fra rom til rom inne i huset… Litt som Aurora, sikkert. Selv om det for min del altså handler om ringing i denne sammenhengen. Jeg skjønte det sånn at hun på nyhetene slet med et helt annet overforbruk. Av sosiale medier. På telefon.

For tida er det ikke så ekstremt viktig å være tilgjengelig på telefon, og å høre at den ringer, for min del. Akkurat nå er jeg i en annen fase. Heldigvis. Formen er stabil. I alle fall stabilt ustabil. For alt jeg vet så kan det være stille før stormen. Det kommer det en oppfølgingsrunde snart. Men nå står telefonen stort sett på lydløs igjen. Og akkurat da jeg skrev det så kom jeg på at jeg venter en telefon, som har med varig sykdom og oppfølging å gjøre, en av dagene. Jeg får satse på at jeg har flaks og går med telefonen i lomma så jeg får det med meg når det skjer. For jeg ORKER faktisk ikke at den plinger fordi noen har likt et innlegg på facebook, eller det er en eller annen oppdatering i en eller annen nyhetsfeed.

Så på lydløs og på et annet rom litt oftere, kanskje? Og krysse fingrene for at hverken fastlege eller andre må ha tak i meg på rappen. I alle fall ikke 15. februar 2023. Og i alle fall ikke klokken 15.46.