Og ler…

I går skrev jeg om han som kalte folk suppehuer. Og jeg skrev at brev fra det offentlige kan være vel kompliserte å fatte for hvermannsen. Spesielt for suppehuer da. Og dagen før det igjen skrev jeg om svar, tregt svar og mangel på respons på egne henvendelser til offentlige instanser.
I dag bare ler jeg! Høyt og lenge! Følgende er et helt ekte svar fra en offentlig helseinstans, mottatt i dag, et snaut døgn etter innsendt klage. Endelig noen som tar på alvor “diagnosen” som suppehue og degenerert og tilpasser kommunikasjonen til kapasiteten (min). Se gårsdagens innlegg.

Her er svaret via digipost:

Er det mulig å gjøre det kortere og enklere? Fortsetter det sånn vil jo selve svaret på klagen se sånn ut:

NEI!