Stillhet er undervurdert. Og stillhet har for mange blitt en mangelvare. Og ofte så vet vi det ikke selv. Vi er så vant til å ubevisst ha et lydbilde rundt oss som aldri er helt, helt uten støy. Om det er en bil som suser forbi i det fjerne, summingen av en laptop, radioen som mumler i bakgrunnen, eller medpassasjerene på trikken som småskravler. Bakgrunnsstøy er det som regel mye av.
For noen av oss som sliter med multippel sklerose er disse arenaene i hverdagen en utfordring. Et veldig mangfoldig lydbilde der det stadig er summing og blanding av ulike lyder tar opp kapasitet i hjernen. En hjerne som jobber på høygir fra før for å kompensere for de myelinskadene vi allerede har. En lang flytur med stadig summing av stemmer, informasjon over høyttaleranlegget, susing i ventilasjon og så videre kan være en ganske heftig påkjenning. Hjernen min oppfatter det som støy og utmattelse blir med stor sannsynlighet en konsekvens. Jeg blir ukonsentrert og får vanskelig for å finne fram, oppfatte ting og løse helt enkle handlinger. Og for meg fører overbelastning i oppmerksomheten og hjernen ellers til mer fysiske ms-symptomer og dårlig funksjon. Det går rett og slett ut over motorikken også.
For noen år siden ble jeg anbefalt å kjøpe lyddempende øretelefoner. Så det gjorde jeg. De brukes så klart en del til musikk. Men møter du meg med “hørselvernet” på så er det slett ikke sikkert jeg spiller musikk. Det er bare et forsøk på å dempe omgivelsene slik at det ikke oppstår overbelastning og etterhvert kortslutning i topplokket ;-). Mindre “forstyrrelser på linja” gir bedre signaler til muskulaturen rett og slett.
Ikke så rart da – at jeg trives så godt langt til skogs eller fjells der lyd og “støy” er begrenset til susing i trekroner, fuglesang eller klukking fra bekken.
Dette bildet syns jeg egentlig at “utsonder” begrepet STILLHET. Men det var langt fra stille da jeg knipset det. Jeg hadde både jernbanelinje, veier og byen i ryggen. Folk som gikk forbi og skravlet, båtmotorer som durte og ender og gjess som snatret og bråkte. Men på bildet: stillhet.
Og dette er så klart “svar” på helgeutfordringen fra utifriluft denne helga.



Ja, det visuelle kan være veldig stille, det som lager ro i hodet er jo egentlig stillhet 🙂
Stillhet er viktig for meg i alle fall 🙂 Selv om jeg akkurat nå spiller litt jazz som ren bakgrunnsmusikk 😉