Jeg kunne så visst trenge det rett som det er. Et spark bak! Slik at jeg kommer i gang, liksom. Noen ganger trenger faktisk bloggen det også. Eller jeg trenger et spark bak for å skrive et blogginnlegg.
Da er det jo fint med slike utfordringer som det bare er å slenge seg med på. Jeg henger jo litt etter når det gjelder akkurat disse utfordringene. Men med et ørlite spark bak så kommer herved mitt siste innlegg i frodith sin homonym-utfordring.
Jeg har jo vært på opptil flere sparkturer på jobb de siste ukene. Da har jeg brukt spark. Det har vært fine forhold. Selv om de ikke var så strålende som på denne sparkturen som vi gjorde med barnehagegruppa da isen hadde lagt seg på det nærmeste vannet i november for noen år siden. Jeg kan berolige alle skeptikere med at isen var tjukk!
Ut over sparktur med spark så er det småbrukeren og avleggeren som driver mest med sparking her i gården. Mitt ande «sparkebilde» er av avleggeren da hun var på landslagssamling i karate for noen år siden. Den sparkepiken kan sparke både hardt og høyt:
Der var det et skikkelig langt sparktog, ja👍
Fantastiske bilder begge to! 🙂 Så fint at du kom i mål 🙂 Gøy når folk blir med “to the bitter end” 🙂