Fredag og i går var jeg jo så innmari løsningsorientert. Så da var det bare å holde på konseptet og sette i gang og løse søndagen da den kom. Det var i alle fall planen. Siden dette er en hverdagsblogg som handler om livet og hverdagen, MIN, så får jeg vel ofre noen ord på denne søndagen også. Det er mest realt sånn.
For i dag virket ikke migrenemedisinene, nemlig. Dermed blir hele greia med å løse dagen litt mer vrien. Etter først en tablett, så en til, og til slutt en tredje som ikke virket så hadde jo halve dagen gått. Under dyna med propper i øra og gardin og rullegardin for vinduet og enda var det for skarpt lys. Hodet måtte holdes hardt hele tida og kvalmen herjet. Egentlig er to rosa migrenepiller om dagen maksdose…men i kampens hete og dertil desperasjon så prøvde jeg meg og satset på at alle gode ting er tre.
Det vak’ke det! Dermed endte jeg med frokost da det endelig letta litt ca klokka 13. Og jeg våget meg ikke ut av senga bortsett fra på do før klokka var omtrent 14. Det er ikke vanlig. For jeg pleier jo å stå opp. Hæsjtgægg jegharståttopp og så videre…
I dag holdt det hardt. Men etterhvert så kom jeg meg vekk fra senga og såpass som til sofaen i alle fall.
Dagens bilde er av han som lå oppå dyna. Han var bare sånn passe fornøyd med hvordan søndagen ble løst. Han også. Hæsjtægg hverdagsblogg my a…..
