Det er i grunn artigst å være påskrudd. I gode perioder er det faktisk mulig for slike som meg også. Ca et kvarter om dagen. Eventuelt noen timer annenhver dag. Handler det om mer enn å stå opp og surre rundt i heimen den ene dagen, må neste dag tilbringes i fullstendig ro. I alle fall må alt jeg skal foreta meg ta uforholdsmessig lang tid. Det må gå saakte, starte sent og slutte tidlig. Og pause er nødvendig støtt og stadig.
Forrige dagen var jeg på farten i 7,5 timer. Litt jobb, en del bilkjøring og litt familieanliggender. Sjanglet inn døra og lukket verden ettertrykkelig ute og skrudde av da jeg kom hjem.
Risikosport. Javisst. Men livet skal jo leves på en knivsegg, så da lot jeg være å planlegge noe som helst i går. Så skulle tiden få vise om det holdt med en dags restitusjon.
Snickerboa fikk et bittelite besøk midt på dagen. Det er mentalhygiene å banke i et par spiker. En form for meditasjon som jeg har sjans til å få til uten å surre meg inn i tanker om klesvask, jobb og andre oppgaver. Så handler det om å gjøre lite nok og ikke drive med sånn «skal bare»-virksomhet der også da.
Jeg kom meg på butikken i dag. Men snickerboa fikk være i fred. Det er helt ok for det er ikke noe der som stikker av…
