Jeg er bedt i selskap senere i høst der kleskoden er som i førfesten til et mye omtalt Geiranger-bryllup; nemlig «sexy & cool»!!! Tre utropstegn! Jeg hadde i utgangspunktet klare formeninger om hva det kom til å bety for min del.

Nå ser det ut som skrotten har tatt skjea og forberedelsene i sin egen hånd. Jeg starter med sexy legs!

Og i samme slengen så må jeg innrømme at tanken streifer meg: er det verdt det! Er tur, leirliv og uteovernatting og all energien jeg bruker på det, fordi jeg vil og kan og koser meg når det står på, virkelig verdt diverse tullete skader som jeg pådrar meg i prosessen? Slik som nå. Min totalt unødvendige og rimelig klønete leirulykke ble beskrevet på bloggen i går.

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få unik rabattkode på innovativ LED-lysmaske

Og jeg får ikke gjort noe med det i ettertid. Men jeg får slite med ettervirkningene.

Denne foten er uten tvil forstuet. Ganske lett, vil jeg si, for den egner seg fint å gå på og er ikke all verdens vond. Men stiv. Og hoven. Og blå. Eller mer grønn, egentlig. Og med en langvarig restitueringsprosess foran seg, det er sikkert.

Lang og lengre enn lang blir den jo når det, som vanlig, er høyrebeinet som har fått det. Det er jo mitt delvis paralyserte og funksjonsnedsatte høyrebein som får alt. MS, melanom, spredning til lymfe, lymfødem etter operasjon og nå; forstuet ankel. Sist var det korsbåndet i kneet som gikk. Det var på hengekøyetur i 2020. Det er fortsatt ikke bra, så den MS-en i  kombinasjon med helt ufarlige og «vanlige» skader er slett ingen god kombinasjon.

Status er nå et bein som var hovent på innsida av ankel fra før grunnet lymfødem. Med funksjonsnedsettelse av MS. Som nå også er hovent på utsida. Sexy legs! Utvilsomt.