På min daglige trimtur rundt hus og gårdsplass oppdaget jeg her om dagen denne:
Den setter i gang tankeprosessene. De melankolske og bekymrede tankeprosessene. For 20 år siden badet du i denne. Den var akkurat passe stor og du likte den etter hvert ganske godt. Ikke med en gang, men badenymfen kom fram etter hvert.
Det kjennes litt som i går, egentlig. Hvor ble årene av og hvordan i helsike rakk du å bli 21 på så kort tid?
I dag kjører vi deg tilbake til studentleilighet i hovedstaden. «Sommerferien» her på småbruket har mer eller mindre ufrivillig vart siden mars. Jeg vet det ikke har vært ferie da. Med hjemmestudier, eksamen, jobb og diverse. Inkludert potetsetting, skogplanting og etter hvert både kokk, vaskehjelp og personlig assistent for en redusert mamma. Men jenterommet har i alle fall måttet duge. Både som bolig og lesesal. Forsøket på å flytte for seg selv i januar, varte med andre ord i om lag to og en halv måned. Nå prøver du igjen.
Samtidig leser jeg om at Østfold stenger barnehager og SFO på grunn av ukontrollert smitteutbrudd og pandemi. IGJEN! Bartendere og barnehageansatte rundt i landet tester positivt og unger og voksne havner i karantene. Smitteantallet i Oslo øker og det øker aller mest blant de unge. Ordførere oppfordrer til å holde seg unna Oslo. Og ellers skriver dagbladet om at folk «driter» i smittevern og avstand.
Jeg må innrømme at jeg er bekymret. Litt i overkant muligens, jeg er klar over det. Jeg har kjøpt og sendt med munnbind og formaninger. Formaningene slapp jeg å kjøpe. De kom rett fra hjertet.
Jeg håper du tar formaningene på akkurat passe alvor og at du bruker munnbindene når det er hensiktsmessig. For øvrig håper jeg du får en super og lærerik høst og at også neste eksamen bringer deg i riktig retning. Og jeg håper dere får lov til å bruke universitetet og alle dets fasiliteter fullt ut etter hvert og gjennom hele høsten.
Heia jusstudenten!