Pompel og Pilt var i grunn det skumleste barne-tv jeg husker fra mitt tidlige tv-titter-liv. De to figurene var i seg sjøl rimelig skremmende, men aller skumlest var vaktmesteren Gorgon.
Pompel og Pilt bedrev reparering. Slik jeg husker det så messet Gorgon vaktmester «reparere……» og alle mulige ord med «…rere» til slutt på en rimelig manisk måte. Der både han og reparatørene beveget seg rundt på den svarte skjermen som også besto av noen illevarslende strimler ull (?), dører og annet skremmende. Alt i dystert svart/hvitt slik all tv var på den tida. Mest svart. Mørkesvart.
Denne bloggen er en form for reparering. Den ventilerer, den filtrerer og den reflekterer. Den fungerer på mange måter som en form for kildesortering. Tankene sorteres, skrives ned og i hodet blir det ryddet plass til nye refleksjoner. En runddans, med andre ord.
Jeg kan ikke huske at Pompel og Pilt noen gang ble ferdige med å reparere. Og jeg blir ikke ferdig med å reflektere. Og dermed må ting ventileres og kildesorteres. Så jeg holder liv i egen blogg ei god stund til. I alle fall i den nærmeste framtid, skjønner jeg.
Ikke så skummelt som Pompel og Pilt antakelig. Mer kjedelig. Men da snakker vi nok om assosiasjoner til andre barne-tv- serier…
Hehehe pompel og pilt var skumle og rare og jeg forstod det ikke alltid 😀
Glad du er her! klem
Takk 🙂
På nett presenteres serien som surrealistisk. Jeg kan egentlig ikke huske noe annet enn at jeg syns den var rar. Og når jeg ser det igjen så tenker jeg i grunn både rart og skummelt.
som voksen et serien hysterisk morsom, og ganske surrealistisk synes jeg 😁 Digger Pompel og Pilt som voksen. Skjønte ingenting som barn, men måtte se også 😂