I dag måtte jeg ut og kjenne litt på’n. Kjenne litt på vinteren, altså. Jeg sa vel egentlig til meg sjøl i dag da jeg sto opp (legg merke til at jeg ikke sa «i dag tidlig», for da var jeg nemlig IKKE oppe), at «i dag tror jeg at jeg bare skal være inne». Det holdt en times tid.
Jeg var nemlig «bare» inne i går også, jeg. Sa friluftsheidi.
Det holdt altså en ørliten time. Det forsettet om å bare være inne. Da kjente jeg det begynte å «klø» og noe måtte skje. Så ble det en liten tur ut for å kjenne litt på vinteren, da.
Snøen som har kommet gjør landskapet veldig vinterlig. I alle fall når det blåser så snøføyka står. Det er ikke så mye av den, men der den har samlet seg i fonner kunne vi ha kjørt skiløyper. I skogen var det så vidt jeg kunne se sporene etter firhjulingen fra at småbrukeren var ute i går. Ellers var det kun spor etter rådyr, mus, rev og nå; friluftsheidi.
Jeg hevder bestemt at for meg så er frisk luft deilig, selv når den lufta kommer i strie kast med iskrystaller i.
Og når jeg har kjent på’n så kan jeg jo sette meg under pleddet og fyre i ovnen resten av dagen. DET er også en fin måte å kjenne på vinteren 😉
Og med det utgangspunktet så er det bare å legge seg i hardtrening. Eller rettere sagt fortsette treninga. Like godt som jeg skal fortsette å trene kroppens andre muskulatur så skal jeg selvfølgelig fortsette å trene hjernemuskulaturen også nå i 2026.
Dette er altså ikke noe såkalt nyttårsforsett. I beste fall nyttårsfortsett.
Og jeg har allerede begynt å forberede årets trening. Adventskalenderen for desemberdagene i 2026, altså om nøyaktig 11 måneder, er fylt. Slik som jeg skrev om her. Den er fylt med ting jeg har gledet meg over gjennom adventstida som vi akkurat har lagt bak oss. Når jeg plukker den fram igjen den første desember om 11 måneder, vil jeg kunne «pakke opp» en «ny» glede hver dag. Og jeg har jo allerede glemt hva som skjuler seg bak den enkelte luke, så det blir garantert en spennende historie.
Jeg har ellers planer om å gjøre 2026 i seg selv til en spennende historie også. På en god måte. Så god som mulig. Det handler for meg om å være takknemlig for det jeg har og det jeg kan OG forsøke å gjøre det beste ut av det. Og så handler det om å bruke energi på det jeg faktisk KAN gjøre noe med, men bruke minst mulig tid og ressurser på det jeg uansett ikke har styring på.
Sånn sett er et nytt år en boost for meg. Det er muligheten for å stikke fingeren i jorda og ta grep og styring på hverdagen. Slik den er. Og det handler om å glede seg over et handlingsrom der jeg med visse tilpasninger kan lete etter gleder. Både hverdagsgleder og de litt større opplevelsene. For jeg har heldigvis noen slike å se fram til også i 2026. Noen hårete mål og en god del delmål 😊. Akkurat slik jeg vil ha det.
Og når de gode tankene får oppmerksomhet vil nettopp de nervebanene jeg bruker da bli sterke og klare OG dermed de banene min hjernemuskel automatisk vil ta i bruk også en annen gang. Tenker jeg. Fokuset blir automatisert. Og hjernen får et muskelminne som hjelper meg å fokusere på det gode!
Året er nytt. Prosjektene er vel i grunn de samme. Men planlegginga for mål og delmål er hjernemuskelen i full gang med allerede. Og det hjelper ikke så mye å være muskulløs i skrotten om jeg er muskelløs i hue 😉.
Adventskalenderen for 2026 legges nå bort, så treningsopplegget for hjernen den perioden er allerede klar.
Folkens jeg kommer med nyheter og må be om absolutt stillhet Ventetida er over det kommer til å dukke opp et nytt år i natt
Her kommer 2026 Her kommer nye blanke dager Her kommer 2026 Endelig et helt nytt, blankt år
Vi klarte det, du og jeg. Vi har “stått han av” i gjennom enda et år. Mange har sikkert oppnådd veldig mye i 2025. Ny og astronomisk godt betalt jobb, personlig rekord på maraton(flere ganger), ungene har stor suksess med studier, huset er pusset opp til det ugjenkjennelige og barnebarna har bevist for alt og alle(i alle fall deg) at de er langt over gjennomsnittlig smarte. Og pene😉 Denne nyttårshilsenen går imidlertid og mest til deg som rett og slett bare har holdt fillene mer eller mindre sammen og kommet deg sånn noenlunde helskinnet gjennom 2025. Nå står 2026 for døra og du har et helt år med nye muligheter for å ta gode personlige valg og “ta bolig i deg sjøl og puss sotet av lampen slik at dine medmennesker kan skimte lys i dine bebodde øyne”. Både du og alle andre er mye mer enn det vi ser. Vær helten i ditt eget liv og gå på jakt etter hverdagsgledene i 2026! Godt nytt år til deg fra meg! (fritt etter Jokke og Valentinerne og Hans Børli)
…på sofaen! I alle fall mer eller mindre, tenker jeg. Da er det bra å ha noen friluftsopplevelser fra de siste dagene å lene seg tilbake på. Og det er bra å kunne glede seg til mer av den typen neste år. Men nå: sofa resten av året 🙂
Tradisjoner er viktig for mange på denne tida av året. Og en dag på stranda har da visst blitt et litt nølende og haltende tradisjonsrikt syssel for undertegnede. Tidligere har slike romjulsbad (!) stort sett foregått i saltvann et sted på svenskekysten for min del. Denne gangen var tilgangen til hav og saltvann rett og slett ikkeeksisterende. Dermed var det helt nødvendig å oppsøke nærmeste vann UTEN tjukk skøyteis. Og for oss innlendinger så ender vi da på: MJØSA. Jada, jeg vet det er isfritt nedi elva her også. Men der er det så dårlig med strand…
Med inspirasjon i systemet og partner in crime som var helt klar så bar det av gårde. Til stranda. Temperaturen på formiddagen lå på minus 8. Og ved ankomst stranda var det 14 sekundmeter i kasta, sa yr. Mjøsa bød på skumtopper så det holdt og sandstormen var betydelig på parkeringsplassen. Såpass at friluftsheidi ikke engang gikk ut av bilen! For en sjelden gangs skyld var vi millimeter fra avlysning!
Plan B måtte settes ut i livet. Ei strand med mindre vind. Den fant vi jo, som bittelitt lokalkjente. Men. Og men igjen. Der lå det is gitt. Roligere vann og kuldegrader gir jo logisk nok det rett som det er. Vi hadde ikke med øks denne gangen og lot isen være i fred. Men litt utpå odden var det åpent vann. Uten skumtopper!
Dermed ruslet vi utpå stranda, skrelte av oss noen lag med ull og la på svøm.
Neida, ikkenoe svøm. Selv om vannet både kjentes og også er litt mindre iskaldt enn lufta på en dag som dette så var det i grunn greit å holde seg på grunna. Og både den ene og den andre baderen fikk kontroll på pusten der vi lå og plasket. Og begge var såpass nedi at lua ble våt i nakken!
Med blodsirkulasjonen i full gang, badetøy av og ull på så ble det selvfølgelig tid for drinker der på stranda. Det hører jo med. Kakao, sjokolade og pepperkake ble fortært mens sola gikk ned over åsen.
En dag med både bading, paraplydrinker og solnedgang på stranda er slett ikke å forakte. Ikke som juletradisjon heller. Takk til partner in crime for ukritisk og unølende å bli med på stunt av dette slaget. Jeg tror dette er en tradisjon vi «beachbabes» er i ferd med å etablere 😉
I disse dager kommer det mye godt fra Nordpolen, sies det. I alle fall for de som tror på nissen. For han bor visst der, mener noen. Andre mener at han kommer fra Finland, Savalen eller kanskje Drøbak. Jeg tror i tilfellet det er Santa. Altså Santa Claus, julenissen, hva han enn kalles. Fjøsnissen derimot, han er jeg rimelig sikker på at kommer fra et eller annet fjøs. Muligens et sted i dalstroka innafor.
Men jeg VET at gode ting kommer fra Nordpolen for meg i alle fall. I form av vår egen private avleggernisse. Sånn rundt klokka 5 i dag tidlig satte hun seg på et fly i Osaka, Japan. For øyeblikket befinner hun seg et sted over Beringstredet. På kysten av Alaska. Og etterpå: Nordpolen. I alle fall ganske nære ser det ut som. De må så klart nedom Europa en svipptur, men SÅ!
Jeg gleder meg til det blir natt. For da kommer nissen fra Nordpolen med avleggeren fra Solens rike 😊
I skogen brenner julekveldsbålet og for meg er det tid for refleksjon og ettertanke. Jeg håper alle jeg kjenner og de jeg ikke kjenner lager seg gode juledager uansett om du feirer eller ikke. Dagen er din og du er helten eller heltinnen i din egen hverdag. Fyll dagene med det nettopp du trenger, liker og motiveres av – da gleder du både deg sjøl og de rundt deg! Når bålet etter hvert brenner ned går jeg med hodet først og klokketro på gode dager inn i ribbe-, lefse- og marsipantåka! God jul!
Og forresten jada: som vanlig og for 11. året på rad er julekveldsbålet å betrakte som årets julekort herfra. Det kommer ikkeno’ i posten herfra
Så kom den da – den korteste dagen i året og de lengste og mørkeste nettene. Vintersolverv. 21. desember er årets korteste dag. Allerede i dag er dagen «hele» 1, altså ett (!), minutt lenger enn den var i går! Hurra vi går mot lyset.
Og hva er vel bedre enn å feire vintersolverv med ei natt ute 😉?
De fleste kan nok komme på ett og annet de ville ha foretrukket. Men for meg så ble det altså utenatt akkurat i natt. Når julestri, energinivå, en ørliten forkjølelse og mye annet skal tas hensyn til, så ble ikke denne uteovernattinga en «ut-på-tur»-overnatting. Og med nytt utstyr så var det vel i grunn greit å prøve det i nærheten av hus og seng, også. Det holdt med tøfler på beina for å komme til camp denne gangen.
Jeg har nemlig fått ny køye til jul. Og siden det var mest praktisk at jeg bestilte den sjøl, så var den jo i hus lenge før Sølvguttene kommer på banen. Og da må det testes! Og med ullunderlag, ekstremsovepose, ninjaantrekk, varmeflasker og til og med et pledd over soveposen så ble det ei behagelig natt. Selv om termometeret viste minus åtte i dag tidlig. Den nye køya er betraktelig mer romslig og har en del mer fiffige og komfortable løsninger enn de gamle jeg har slitt ut. Jeg skal nok bli venner med den.
Jeg gleder meg til mange fine netter oppi der. I natt ble det altså utenatt under stjernehimmelen på terrassen. Og nei, en får ikke mer moro enn det man lager sjøl, sies det. Dermed; det GÅR AN å ikle seg ull, hodelykt, tøfler og dunjakke og stikke ut for å sove på årets mørkeste natt! Det eneste som var kaldt var nesetippen 😊
Dagene og timene raser av gårde mot julehøytid og mange har både det ene og det andre å ordne og fikse før det blir julefeiring. Uansett om du er på jobb, reiser bort eller feirer med pyntet tre og ribbe med sprø svor og sprø svigermor (!). Eller noe sånt 😉. For meg som går på gledesjakt hver dag så finnes det rett som det er noe å sette pris på og som gjør hverdagen, også adventstida, både positiv og fin.
Sånn har det vært denne uka også. I dag har jeg kost meg ute i sola på småbruket i mange timer. Familier har kommet med sag og reist igjen med julegran. Noen fikk grana på taket, andre i tilhengeren. Og noen fikk med seg både fuglenek og ei lita buske til barnerommet «på kjøpet». Bålet sørget for både kaffe, pølser og pinnebrød. Og det har vært veldig mange gode menneskemøter. Til og med et dovendyr med sterke meninger om hvordan treet skulle se ut har vi hatt besøk av på juletreplantasjen. Og det var viktig å både kjenne hvor myk han var og hvor godt han luktet. Dovendyret altså. Noen ganger virker visst barnehagepedagoger godt som juletreselger også 😉.
Sola ga dagen et gyldent skjær og det ble noen bilder:
En annen som liker seg blant graner med eller uten lys er Findus. Han poserte ved treet i barnehagen da jeg møtte opp der før i uka:
Og på fuglebrettet er det fugl. Av mange slag. Og han her. Til stor glede for katten som sitter innenfor kjøkkenvinduet og følger med:
Lag deg gode førjulsdager og finn de små og store adventsgledene. Jula kommer uansett den. Og jammen tror jeg dette innlegget kan fungere som svar på utifriluft sin helgeutfordring denne helga: Dette må jeg ha til jul 😉 For åpen dag i juletrefeltet hører med!
