I dag måtte jeg ut og kjenne litt på’n. Kjenne litt på vinteren, altså. Jeg sa vel egentlig til meg sjøl i dag da jeg sto opp (legg merke til at jeg ikke sa «i dag tidlig», for da var jeg nemlig IKKE oppe), at «i dag tror jeg at jeg bare skal være inne». Det holdt en times tid.
Jeg var nemlig «bare» inne i går også, jeg. Sa friluftsheidi.
Det holdt altså en ørliten time. Det forsettet om å bare være inne. Da kjente jeg det begynte å «klø» og noe måtte skje. Så ble det en liten tur ut for å kjenne litt på vinteren, da.
Snøen som har kommet gjør landskapet veldig vinterlig. I alle fall når det blåser så snøføyka står. Det er ikke så mye av den, men der den har samlet seg i fonner kunne vi ha kjørt skiløyper. I skogen var det så vidt jeg kunne se sporene etter firhjulingen fra at småbrukeren var ute i går. Ellers var det kun spor etter rådyr, mus, rev og nå; friluftsheidi.
Jeg hevder bestemt at for meg så er frisk luft deilig, selv når den lufta kommer i strie kast med iskrystaller i.
Og når jeg har kjent på’n så kan jeg jo sette meg under pleddet og fyre i ovnen resten av dagen. DET er også en fin måte å kjenne på vinteren 😉
Ja, vi har fått en vinterlig og kald start på det mye året.
Jeg har lyst til å holde meg inne, jeg også, men skal en tur nå. Dagens andre, så det er jo bra! 😃
2026 og vinterværet kom i grunn samtidig 🙂